fredag 14. oktober 2011

Antrekk fra Amerika

Tusen takk Helgunn og Katrine (takk for resten vi fikk fra Makenna) for nytt antrekk til Emma. Ballerina-skjørt utenpå heksekostymet er helt topp! ;)




Plutselig var det to oppi stolen??!


søndag 11. september 2011

Her er de! :)

Jeg har så godt som sluttet å blogge. Det er så mye annet å gjøre, og jeg vil f.eks heller skrive i dagbøkene til barna, enn å legge ut så mye på nettet. Men så er det samtidig hyggelig å vise noen bilder til de som ikke ser barna så ofte. Jeg var på reunion i går med barneskoleklassen. Veldig hyggelig. Vi så noen videoklipp fra da vi gikk i 2. klasse, det var 17. mai-tog, sommeraktivitet med sekkeløp og sommeravslutning med sanger og skuespill i gymsalen. Alt var glemt. Rart å se seg selv som barn, uten å huske noe av det jeg så. Disse bildene er bla. til Marit, som ikke har fått hilst på Peter ennå, men jeg vet at du gjerne vil. Takk for i går!



PÅ Sjernarøy i sommer. Emma er veldig god med lillebror.

Det er en kvikk, liten frøken vi har. Selvom tegneseriene er det mest interesante... Hun er i gang med å spørre om ting nå. "Hva er det?", "Hva heter de?" osv...

På vei til kirken, med kjole fra tante Katrine i USA.


Even is back!!! En kort stund var alle 5 søsken samlet i Norge. Nå er Sofie i Washington state, og Kajsa i Göteborg.

Gromkar.


fredag 22. juli 2011

Boblen sprakk

Jeg skulle skrive om vakre Norge, om skjønnheten, freden, fargene, friskheten, den fantastiske naturen. Jeg skulle skrive om Sjernarøy, Edens have. Vi kom nylig hjem fra Stavanger, hvor vi blant annet også var noen dager på aller nydeligste Sjernarøy. Det er der sola alltid skinner og rosene blomstrer hele året (slik Thomas sa det så fint i Thomas sr. 90-års lag). Jeg gikk meg en tur alene på øya, og kjente deilig lykke. Sol, markblomster i veikanten, villbringebær, sauer på engene, svaner, gamle gårder, det nydeligste som fins. Jeg pustet inn alle de fine inntrykkene med hver celle av kroppen. Bare fordi det opplevdes for godt til å være sant. Jeg tenkte at dette kan ikke vare, jeg har ikke kommet til paradis ennå. Jeg følte og føler at vi noen ganger lever i en boble, en boble som en gang må sprekke. Vel, i dag sprakk den. Edens have på Sjernarøy er fremdeles uberørt, men mitt Norge er ikke lenger like trygt. En bombe midt i Oslo har drept og skadet flere. Mange unge på Utøya er drept. Dette er så nært at jeg kjenner det virkelig anngår meg. Thomas jobber like ved der bomben sprang. Han var hjemme i dag, men kjente faktisk trykket fra bomben helt hit. Det er så utrolig urettferdig for de som ble berørt. Jeg blir så sint at jeg kan gråte, jeg kjenner skriket i halsen. Jeg elsker landet mitt. Det som skjedde i Oslo i dag skal ikke skje.

fredag 13. mai 2011

Store lillebror

For en uke siden kom min lillebror Nils Fredrik hjem fra 2 års misjon i Samara, Russland. Plutselig stod han der, i ankomsthallen på Gardermoen. Han syns nok det var ganske rart å se oss, og ikke minst å snakke norsk igjen. Da han kom hjem til mamma gikk han rett bort til oppvasken, vasket opp, skrubbet kommen, vasket benken grundig, hang opp jakka mi, som jeg hadde slengt fra meg. Han var blitt vant til å tjene, bruke tiden godt. Jeg må innrømme at jeg gjorde store øyne, mens jeg smilte i skjul. Var dette gutten som før satt på gutterommet med en kebab og film på pc´en? Typisk gutt, liksom.. I likestillingens navn burde jeg kanskje ikke bli så begeistret over alt dette, men jo, jeg er det. "Men den største blant dere skal være tjener for de andre" (Matteus 23:11). Han er fremdeles seg, men mye mer voksen, ydmyk og åndelig. Jeg er veldig stolt av jobben Nils Fredrik har gjort og er takknemlig for at han valgte å dra på misjon.

Vi venter på The Man in black, Elder Andersen...

Mamma syns selvsagt det var veldig stas å få hjem Nils Fredrik.


Vi hadde fortalt om "onkel Nils" som skulle komme, men Emma var mest interessert i om hun fant noen pastiller i Bestefars lomme... Uttrykket hun ga Nils da han hilste på henne var omtrent "couldn´t care less...." :S.... :p (Det endret seg etter at Nils lekte fly med henne..)

Litt feil rekkefølge her.., men dette er rett før Nils blir avløst som misjonær.




Matrosen

Hei Katrine! Dette innlegget er til deg :) Må vise bilder av kjolen til Makenna! Emma hadde den på her en søndag og var veldig fin. Skal bruke den på 17. mai også. Tusen takk for at vi fikk arve fra din lille prinsesse.


Ta-da!

Da var det slutt på poseringen...

søndag 8. mai 2011

Så som i himmelen

Jeg ligger litt etter i forhold til div. jeg har hatt lyst til å blogge om... Det er en stund siden Katrine var på besøk, men må skrive et par ord om det. Det var noen veldig gode dager vi hadde med henne. Så koselig å bare være sammen. Det var mye familie, med middager her og der, tur til gården med "gutta boys", Helgunn (og Ingrid!) på besøk igjen, lammemiddag hos Sveinung og Cecilie, elgstek hos Jaran og Christine, og ikke minst feiring av Idars 60-årsdag. Mye mat, fest og familie. "Så som i himmelen" tenkte jeg flere ganger. Virkelig. Det toppet seg da Katrine overrasket Idar med å dukke opp på bursdagen hans (da var det 4 år siden de så hverandre sist). Det var et utrolig rørende øyeblikk da han så henne og de "forsvant" i en lang og god klem. Akkurat da var det ingenting annet som betydde noe. Jeg fikk asossiasjoner til hvordan det må være i himmelen. Hvilken lykke det må være å treffe igjen familie og de man er glad i. Det kom så tydelig frem at det er familien som er det aller, aller viktigste. Jeg er veldig heldig med min svigerfamilie,-lett å bli glad i! :) Tusen takk for at du kom Katrine, for tiden vi fikk med deg og for bildene du tok av og for oss. Vi er glad i deg!

Katrine fikk knipset oss alle fire samlet.


Katrine og lille-Peter...


Peter på photoshoot


Katrine var snar med kameraet da slips-tyven var på ferde..

fredag 25. mars 2011

En dag om gangen!

Jeg har fått et nytt motto. Det lyder "En dag om gangen". Det kom helt naturlig etter at vi fikk nummer to. Jeg visste ikke helt hvordan det kom til å gå, eller om det kom til å gå, å være hjemme med begge to. I alle fall ikke i starten. Men det måtte jo bare gå, så det var og er ingen vits i å bli stresset eller overveldet av å tenke på alle dagene jeg må klare. Jeg tar en dag av gangen. Hvis en dag er ekstra slitsom, trenger jeg bare å klare meg gjennom den dagen, og det klarer jeg. Og så blir kanskje neste dag veldig fin, babyen sover godt, jeg får hyggelig besøk og har fått nok søvn. Sånn som i dag. Vi var ute i det deilige været på formiddagen, Lillemann har sovet ganske mye, mamma og Sofie kom og laget middag sammen med oss og jeg har bakt kake! :) Tidligere denne uken har jeg ligget på gulvet og grått av utmattelse og følt meg deprimert(lite søvn, Thomas borte dag og kveld, en baby som skriker og har sovet lite.), men etter litt søvn og solskinn er alt bra igjen neste dag. Så om en dag er tung, trenger det ikke være sånn for alltid. Men her er mange gode stunder og det er alltid lyspunkter hver eneste dag. Jeg elsker Emma, skulle gjerne filmet henne hele tiden, sånn at jeg kunne holde fast tiden som er nå.


Storesøster og store, lillebror.


Emma på kontoret. I dag fant Ems ut at hvis hun skjøv stolen bort til kommoden, kunne hun klatre opp og få tak i alt hun ville... Her snakker hun i mobilen (iPoden)... Men det er er bare bra at hun finner på ting mens jeg ammer.. :)


fredag 18. mars 2011

Tobarnsmor


3 uker har snart gått siden lillemann ble født. Tiden går faktisk ganske fort og for hver dag som går blir lillemann eldre, det syns jeg er bra. Jeg syns det er ganske krevende å ha en baby. Gråt, magevondt, amming, ørten bleieskift, ingen ord. Jeg syns det er SÅ mye lettere (selvom hun er meget bestemt) og morsommere med Emma og hennes alder nå. Når det gjelder henne kunne gjerne tiden stått stille, hun er i en fantastisk herlig alder nå. Hun snakker, tuller, danser, ler, og er ennå så uskyldig og trygg her hjemme hos oss. Men vår lille baby vokser seg snart så stor som Emma er nå, og jeg er veldig takknemlige for at vi har fått en så fin og frisk sønn. Jeg gleder meg til å bli kjent med han, gleder meg til å se mer av hans personlighet.
Og tenk at jeg er blitt tobarnsmor! Disse to barna er på mange måter så adskilt fra meg, de er fullt og helt sine egne personligheter som jeg må bli kjent med. De er bare til låns, de skal en gang ut av redet og skape sine egne liv. Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til disse to nydelige barna. Familien er det jeg brenner for, det er familien som gir mest mening for meg. Det er som mor jeg realiserer meg selv, fordi jeg kjenner at det er min største oppgave her på jorden. Og ikke for det, jeg vil gjerne studere mer siden, jeg elsker å gå på skolen og lære nye ting. Jeg vil gjerne dra til Roma for å feire 5 års bryllupsdag med Thomas (men går jo ikke med fersk baby). Jeg vil gjerne danse jazzballett og dra til Frankrike for endelig å lære fransk. Det er ikke alltid bare koselig og gøy å være hjemme. Det dufter ikke alltid av grønnsåpe og kanelboller. Men det er likevel ingenting jeg HELLER vil gjøre enn å være hjemme med barna mine og å prioritere familien først. Alt det andre kan jeg gjøre siden. Og hvis jeg ikke rekker det, har jeg i alle fall fått gjort det viktigste.


Snart 3 uker gammel.


Tobarnsmoren med to herlige barn...

mandag 7. mars 2011

1 uke

Mandag morgen for en uke siden ble vi foreldre til en STOR, veldig fin stjernekikker. Det tok tid å få han ut, og jeg trodde underveis at jeg ikke skulle klare å jobbe videre fordi jeg var så sliten, men jeg visste jeg ikke kunne gi opp og omsider kom han ut. Denne fødselen ble likevel en mye bedre opplevelse enn den første. Når jeg klarte dette, klarer jeg alt! I alle fall å føde igjen! ;) Denne første uken har stort sett gått veldig fint. Sønnen vår er hva jeg vil kalle en mer "vanlig" baby, som faktisk sover, i motsetning til hva Emma var... Og så er jeg selvsagt mye mer avslappet... Vi får også mye hjelp fra mamma, det er vi veldig takknemlige for.

Vi var i kirken på søndag alle sammen. Det gikk over all forventning og veldig hyggelig å treffe venner og å få litt åndelig "input".


Far og sønn, som forløpig ligner mest på far, som også var en stjernekikker...



Emma og mamma besøkte oss på sykehuset. Emma ville bare kose og nusse på babyen. Hun var voldsomt forkjølet og hostet og snørret utover babyen, men hva gjør man når en nybakt storesøster vil kose lillebror.... :)

onsdag 23. februar 2011

Ok, jeg er klar.





Jeg syns det er litt rart at det skal komme en til inn i familien vår. Men det syntes jeg også før Emma ble født, og nå kunne jeg ikke tenke meg et liv uten henne. Det blir nok på samme måte med knerten. Vi må bare bli kjent med han først, og så blir det helt klart en omstilling for Emma også. Jeg er takknemlig for at jeg kan være hjemme med Emma, vi har mange gode dager sammen. Toppen av lykke er når Thomas har fri og vi finner på noe alle sammen. Vet ikke om noe som kan måle seg med det. Og, nei, jeg har altså ikke født ennå... Nå er det bare venting, og nå begynner faktisk JEG å bli klar (jeg som trenger så lang tid på å venne meg til forandringer), så nå kan det godt skje snart. Fikk et par deilige, gode ulltepper m.m. fra Helgunn i posten i dag, så nå trenger jeg ikke engste meg for at babyen skal fryse (hønemor...). Kanskje det var det jeg/babyen ventet på?

mandag 24. januar 2011

Til alle mammaer :)

http://mormon.org/me/1K68-eng

søndag 23. januar 2011

Pappas OG mammas jente



Hun har lenge vært pappas lille jente, og er det fremdeles, men i det siste har jeg vært mer hjemme og mer sammen med henne, og det har jeg merket på tilknytningen vår. Nå går det mye mer i "mamma" og "mammi". Jeg går nå inn i min siste uke med jobb før det er permisjon og hjemmeliv. Emma har også sin siste uke i barnehagen. Vi har valgt at hun skal være hjemme med meg, i alle fall frem til høsten. Vi følte det var det beste for Emma. Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå. Det kommer sikkert til å bli krevende, samtidig er jeg glad for muligheten til å prøve det. Og hvor mange kvinner før meg har ikke vært hjemme med sine egne barn? Vi satser på en grei og rolig lillebror, nok energi til å finne på ting og forhåpentligvis også besøk av store og små så det ikke blir for ensformig for lilletupp og mor!


onsdag 12. januar 2011

Emma møter julenissen

Vi var på juletrefest i kirken og Emma hadde sitt første møte med julenissen. Bildet taler for seg selv (jeg var ikke så heldig..., men Emma er ubetalelig). H

un syns nok det var verdt det etterpå. Hun fikk litt av godteriet, forsvant en kort stund og kom tilbake med smeltet melkesjokolade godt smørt rundt truten og på hendene.... Har dessverre ikke noe blinksskudd av sjokoladetrollet.


søndag 2. januar 2011

Hyttekos på Nyttårsaften

I år feiret vi nyttårsaften sammen med familie og venner på hytta til pappa og Heidi. Litt anderledes enn vi pleier, men veldig hyggelig. Litt mer laidback, men med ordentlig middag, ribbe med tilbehør. Vi spilte spill (Thomas og jeg gjorde det ganske så bra, men Sean og Michaela vant da vi spilte om seieren...) og drakk deilig varm sjokolade med krem. Kom også på å ta et bilde av magen, det første i dette svangerskapet tror jeg... Er ca. 7,5 mnd på vei.
Rett før midnatt gikk vi ut og fikk med oss litt rakettsmell, før Thomas og jeg gikk inn og pusset tennene, småbarnsforeldre som vi er... Vi har hatt en veldig fin jule-og nyttårstid, og Emma har kost seg storlig med alle vi har vært sammen med.




Glade jul!

Vi hadde en veldig hyggelig julefeiering hjemme hos mamma. Vi var ikke så mange, men mange nok. Vi koste oss med deilig kalvestek (hos mamma er det forskjellig julemat hvert år), riskrem, sang julesanger, snakket med Nils Fredrik på skype (gøy å se han "live"), spiste masse sjokolade og åpnet gaver utpå kvelden. Vi åpnet et par med Emma før hun la seg. Hun fikk et rødt akebrett av Thomas og var storlig fornøyd med det. Vi rakk ikke å få nissen på besøk før Ems la seg, så da får han komme neste år i stede... Gaver fikk vi masse av likevel. Tusen takk alle sammen!