Store lillebror

For en uke siden kom min lillebror Nils Fredrik hjem fra 2 års misjon i Samara, Russland. Plutselig stod han der, i ankomsthallen på Gardermoen. Han syns nok det var ganske rart å se oss, og ikke minst å snakke norsk igjen. Da han kom hjem til mamma gikk han rett bort til oppvasken, vasket opp, skrubbet kommen, vasket benken grundig, hang opp jakka mi, som jeg hadde slengt fra meg. Han var blitt vant til å tjene, bruke tiden godt. Jeg må innrømme at jeg gjorde store øyne, mens jeg smilte i skjul. Var dette gutten som før satt på gutterommet med en kebab og film på pc´en? Typisk gutt, liksom.. I likestillingens navn burde jeg kanskje ikke bli så begeistret over alt dette, men jo, jeg er det. "Men den største blant dere skal være tjener for de andre" (Matteus 23:11). Han er fremdeles seg, men mye mer voksen, ydmyk og åndelig. Jeg er veldig stolt av jobben Nils Fredrik har gjort og er takknemlig for at han valgte å dra på misjon.

Vi venter på The Man in black, Elder Andersen...

Mamma syns selvsagt det var veldig stas å få hjem Nils Fredrik.

Vi hadde fortalt om "onkel Nils" som skulle komme, men Emma var mest interessert i om hun fant noen pastiller i Bestefars lomme... Uttrykket hun ga Nils da han hilste på henne var omtrent "couldn´t care less...." :S.... :p (Det endret seg etter at Nils lekte fly med henne..)

Litt feil rekkefølge her.., men dette er rett før Nils blir avløst som misjonær.