onsdag 23. februar 2011

Ok, jeg er klar.





Jeg syns det er litt rart at det skal komme en til inn i familien vår. Men det syntes jeg også før Emma ble født, og nå kunne jeg ikke tenke meg et liv uten henne. Det blir nok på samme måte med knerten. Vi må bare bli kjent med han først, og så blir det helt klart en omstilling for Emma også. Jeg er takknemlig for at jeg kan være hjemme med Emma, vi har mange gode dager sammen. Toppen av lykke er når Thomas har fri og vi finner på noe alle sammen. Vet ikke om noe som kan måle seg med det. Og, nei, jeg har altså ikke født ennå... Nå er det bare venting, og nå begynner faktisk JEG å bli klar (jeg som trenger så lang tid på å venne meg til forandringer), så nå kan det godt skje snart. Fikk et par deilige, gode ulltepper m.m. fra Helgunn i posten i dag, så nå trenger jeg ikke engste meg for at babyen skal fryse (hønemor...). Kanskje det var det jeg/babyen ventet på?