Tobarnsmor

3 uker har snart gått siden lillemann ble født. Tiden går faktisk ganske fort og for hver dag som går blir lillemann eldre, det syns jeg er bra. Jeg syns det er ganske krevende å ha en baby. Gråt, magevondt, amming, ørten bleieskift, ingen ord. Jeg syns det er SÅ mye lettere (selvom hun er meget bestemt) og morsommere med Emma og hennes alder nå. Når det gjelder henne kunne gjerne tiden stått stille, hun er i en fantastisk herlig alder nå. Hun snakker, tuller, danser, ler, og er ennå så uskyldig og trygg her hjemme hos oss. Men vår lille baby vokser seg snart så stor som Emma er nå, og jeg er veldig takknemlige for at vi har fått en så fin og frisk sønn. Jeg gleder meg til å bli kjent med han, gleder meg til å se mer av hans personlighet.

Og tenk at jeg er blitt tobarnsmor! Disse to barna er på mange måter så adskilt fra meg, de er fullt og helt sine egne personligheter som jeg må bli kjent med. De er bare til låns, de skal en gang ut av redet og skape sine egne liv. Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til disse to nydelige barna. Familien er det jeg brenner for, det er familien som gir mest mening for meg. Det er som mor jeg realiserer meg selv, fordi jeg kjenner at det er min største oppgave her på jorden. Og ikke for det, jeg vil gjerne studere mer siden, jeg elsker å gå på skolen og lære nye ting. Jeg vil gjerne dra til Roma for å feire 5 års bryllupsdag med Thomas (men går jo ikke med fersk baby). Jeg vil gjerne danse jazzballett og dra til Frankrike for endelig å lære fransk. Det er ikke alltid bare koselig og gøy å være hjemme. Det dufter ikke alltid av grønnsåpe og kanelboller. Men det er likevel ingenting jeg HELLER vil gjøre enn å være hjemme med barna mine og å prioritere familien først. Alt det andre kan jeg gjøre siden. Og hvis jeg ikke rekker det, har jeg i alle fall fått gjort det viktigste.

Snart 3 uker gammel.

Tobarnsmoren med to herlige barn...