fredag 22. juli 2011

Boblen sprakk

Jeg skulle skrive om vakre Norge, om skjønnheten, freden, fargene, friskheten, den fantastiske naturen. Jeg skulle skrive om Sjernarøy, Edens have. Vi kom nylig hjem fra Stavanger, hvor vi blant annet også var noen dager på aller nydeligste Sjernarøy. Det er der sola alltid skinner og rosene blomstrer hele året (slik Thomas sa det så fint i Thomas sr. 90-års lag). Jeg gikk meg en tur alene på øya, og kjente deilig lykke. Sol, markblomster i veikanten, villbringebær, sauer på engene, svaner, gamle gårder, det nydeligste som fins. Jeg pustet inn alle de fine inntrykkene med hver celle av kroppen. Bare fordi det opplevdes for godt til å være sant. Jeg tenkte at dette kan ikke vare, jeg har ikke kommet til paradis ennå. Jeg følte og føler at vi noen ganger lever i en boble, en boble som en gang må sprekke. Vel, i dag sprakk den. Edens have på Sjernarøy er fremdeles uberørt, men mitt Norge er ikke lenger like trygt. En bombe midt i Oslo har drept og skadet flere. Mange unge på Utøya er drept. Dette er så nært at jeg kjenner det virkelig anngår meg. Thomas jobber like ved der bomben sprang. Han var hjemme i dag, men kjente faktisk trykket fra bomben helt hit. Det er så utrolig urettferdig for de som ble berørt. Jeg blir så sint at jeg kan gråte, jeg kjenner skriket i halsen. Jeg elsker landet mitt. Det som skjedde i Oslo i dag skal ikke skje.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar