søndag 28. februar 2010

I en sofa fra Ikea...


Vår grønne "Ekeskog" (?)- sofa fra Ikea er ikke mer enn et drøyt år gammel. Jeg husker vi kjøpte den i fjor rundt juletider. Vi stappet den inn i vår lille sardinboks av en Peugeot, men halvparten av sofaen stakk ut av bagasjerommet og Thomas satt klint inntil rattet. Haha..det var ganske komisk. Jeg måtte hjelpe til å bære sofaen inn i leiligheten, men da husker jeg at jeg ble litt snurt, jeg var jo tross alt gravid! Og gravide skal jo helst ikke bære så tungt...Så jeg ba Thomas ta hensyn til det fra da av.... :) Uansett. Om vi noen gang skal selge sofaen på finn.no kan vi ikke si at den er pent brukt. Den er allerede meget godt brukt og sømmen er gått opp på en av putene (Ikea-kvalitet..). De siste ukene av graviditeten sov jeg ikke så godt og våknet ofte om natten. Da endte jeg ofte opp på den mer faste sofaen (jeg lå som en banan ned i senga etterhvert. Tung på midten!). De første ukene og månedene etter fødselen satt jeg i sofaen så og si konstant. Ammet, ammet og ammet. Selvfølgelig for mye/lenge, men hva gjør vel ikke et nervevrak av en førstegangsmor, som har fått beskjed av jordmor om at babyen er sulten og jeg må amme, amme,amme, og amming var det eneste som fikk den lille kroppen til å roe seg. Jeg satt så jeg fikk krampe i skinka. Rigget meg til med mat, drikke, mobil og bok i nærheten. Helt til Thomas kom hjem fra jobb. Så begynte Thomas å sove på sofaen for å få søvn om nettene. Han sov der i 7 mnd. Ja, litt i lengste laget... Så fikk vi heldigvis et tips om å flytte Emma ut på stua, slik at Thomas kunne flytte tilbake til ekteskapssenga :) Fungerer veldig fint. Forrige uke hadde Emma omganssyke og spydde selvfølgelig godt over sofaen (samt gardinen, som jeg "kremt" ikke har vasket ennå...). Så den er allerede godt brukt.

På fredag var Thomas og jeg på date, vi så Avatar i 3D. Fantastisk film og opplevelse!!Anbefales til alle som ikke har sett den. Må si det var veldig deilig å komme litt ut med bare Thomas, langt bort fra sofaen for en liten stund. :)

søndag 7. februar 2010

En pappeske gjør lykke...

...selvfølgelig Thomas`påfunn. Godt vi har pappaer :)



Emma reiser seg opp hele tiden nå. Klatrer på alt og vil opp og frem. Nå begynner moroa! :)


Om å overvinne frykt...


Thomas kjøpte en kalkun etter jul. Vi tenkte å ha noen på middag den første helgen i januar, men Thomas var endelig i gang med å legge fliser over kjøkkenbenken (ikke helt ferdig ennå), så det egnet seg ikke så godt å lage mat i støvet fra fugemassen. Vi har ikke stor fryser, men vi satt kalkunen i boden siden det likevel var like kaldt som i en dypfryser ute. Tiden gikk og det begynte å bli mildere ute, så Thomas gravde ned kalkunen under all snøen ute på terrassen vår! Men den kunne jo ikke ligge der i all evighet, så for et par uker siden stekte vi den opp. Eller, JEG stekte den! Thomas skulle på jobb, og siden det tar 3 timer å steke en kalkun var det naturlig at jeg som likevel var hjemme stekte den. Men jeg syns den var fryktelig ekkel! Blodig og med store, hvite nupper. ÆSJ! Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle orke å ta i den. Men jeg måtte jo, og det gikk faktisk veldig greit. Jeg sydde til og med igjen buken på den! Så gi meg en kalkun og jeg skal steke den! Til og med smøre den inn med smør og krydder, uten hansker om jeg må. Dagen etter hadde vi pappa, Heidi og Sofie over på kalkunmiddag. Veldig hyggelig! :)

Lille Emmi

Jeg er ikke så veldig ivrig til å blogge lenger merker jeg. Blir omtrent samme hyppighet på blogginnleggene som jeg skriver i dagboken min :p ... Og så er det det at man kanskje helst ikke skal legge ut så mange bilder av barna sine på nettet, det er det jo ulike meninger om. Så jeg nøler litt, men det er vanskelig å la være. Emma er blitt en så stor del av livet vårt, og mye dreier seg om henne. Og vi elsker henne, hun er veldig god. En liten luring.