Gutten med hjerte av gull

Jeg har en sånn "Willow tree"-figur som skal forestille Peter. Da jeg så figuren på nettet tenkte jeg at den, det er Peter. Peter med hjerte av gull.

I dag var jeg og gutta på en liten bytur ( by og by, jeg føler det mer som om jeg bor i "Skomakergata", det er så lite og trivelig her i Moss, og aller kjenner alle. Nesten..), mens Emma var i barnehagen.
Vi var innom en butikk hvor vi fikk gratis pepperkakehjerter. Da vi gikk ut av butikken trodde Peter at jeg ikke hadde fått et pepperkakehjerte, så han brakk sitt i to og ville gi meg den ene halvdelen.
(Jeg blir myk og varm i hjertet når jeg tenker på det. Er det mulig, liksom? )  Men jeg viste han mitt, og sa ellers tusen takk, det var veldig omtenksomt. Så etter litt kom han på Emma, og ville spare en liten bit til henne i stede. Jeg tenker på han og føler beundring. Jammen kan dere være fint å ha barn, og jammen er det mye man kan lære av dem!