En dag om gangen!

Jeg har fått et nytt motto. Det lyder "En dag om gangen". Det kom helt naturlig etter at vi fikk nummer to. Jeg visste ikke helt hvordan det kom til å gå, eller om det kom til å gå, å være hjemme med begge to. I alle fall ikke i starten. Men det måtte jo bare gå, så det var og er ingen vits i å bli stresset eller overveldet av å tenke på alle dagene jeg må klare. Jeg tar en dag av gangen. Hvis en dag er ekstra slitsom, trenger jeg bare å klare meg gjennom den dagen, og det klarer jeg. Og så blir kanskje neste dag veldig fin, babyen sover godt, jeg får hyggelig besøk og har fått nok søvn. Sånn som i dag. Vi var ute i det deilige været på formiddagen, Lillemann har sovet ganske mye, mamma og Sofie kom og laget middag sammen med oss og jeg har bakt kake! :) Tidligere denne uken har jeg ligget på gulvet og grått av utmattelse og følt meg deprimert(lite søvn, Thomas borte dag og kveld, en baby som skriker og har sovet lite.), men etter litt søvn og solskinn er alt bra igjen neste dag. Så om en dag er tung, trenger det ikke være sånn for alltid. Men her er mange gode stunder og det er alltid lyspunkter hver eneste dag. Jeg elsker Emma, skulle gjerne filmet henne hele tiden, sånn at jeg kunne holde fast tiden som er nå.

Storesøster og store, lillebror.

Emma på kontoret. I dag fant Ems ut at hvis hun skjøv stolen bort til kommoden, kunne hun klatre opp og få tak i alt hun ville... Her snakker hun i mobilen (iPoden)... Men det er er bare bra at hun finner på ting mens jeg ammer.. :)

Tobarnsmor

3 uker har snart gått siden lillemann ble født. Tiden går faktisk ganske fort og for hver dag som går blir lillemann eldre, det syns jeg er bra. Jeg syns det er ganske krevende å ha en baby. Gråt, magevondt, amming, ørten bleieskift, ingen ord. Jeg syns det er SÅ mye lettere (selvom hun er meget bestemt) og morsommere med Emma og hennes alder nå. Når det gjelder henne kunne gjerne tiden stått stille, hun er i en fantastisk herlig alder nå. Hun snakker, tuller, danser, ler, og er ennå så uskyldig og trygg her hjemme hos oss. Men vår lille baby vokser seg snart så stor som Emma er nå, og jeg er veldig takknemlige for at vi har fått en så fin og frisk sønn. Jeg gleder meg til å bli kjent med han, gleder meg til å se mer av hans personlighet.

Og tenk at jeg er blitt tobarnsmor! Disse to barna er på mange måter så adskilt fra meg, de er fullt og helt sine egne personligheter som jeg må bli kjent med. De er bare til låns, de skal en gang ut av redet og skape sine egne liv. Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til disse to nydelige barna. Familien er det jeg brenner for, det er familien som gir mest mening for meg. Det er som mor jeg realiserer meg selv, fordi jeg kjenner at det er min største oppgave her på jorden. Og ikke for det, jeg vil gjerne studere mer siden, jeg elsker å gå på skolen og lære nye ting. Jeg vil gjerne dra til Roma for å feire 5 års bryllupsdag med Thomas (men går jo ikke med fersk baby). Jeg vil gjerne danse jazzballett og dra til Frankrike for endelig å lære fransk. Det er ikke alltid bare koselig og gøy å være hjemme. Det dufter ikke alltid av grønnsåpe og kanelboller. Men det er likevel ingenting jeg HELLER vil gjøre enn å være hjemme med barna mine og å prioritere familien først. Alt det andre kan jeg gjøre siden. Og hvis jeg ikke rekker det, har jeg i alle fall fått gjort det viktigste.

Snart 3 uker gammel.

Tobarnsmoren med to herlige barn...

1 uke

Mandag morgen for en uke siden ble vi foreldre til en STOR, veldig fin stjernekikker. Det tok tid å få han ut, og jeg trodde underveis at jeg ikke skulle klare å jobbe videre fordi jeg var så sliten, men jeg visste jeg ikke kunne gi opp og omsider kom han ut. Denne fødselen ble likevel en mye bedre opplevelse enn den første. Når jeg klarte dette, klarer jeg alt! I alle fall å føde igjen! ;) Denne første uken har stort sett gått veldig fint. Sønnen vår er hva jeg vil kalle en mer "vanlig" baby, som faktisk sover, i motsetning til hva Emma var... Og så er jeg selvsagt mye mer avslappet... Vi får også mye hjelp fra mamma, det er vi veldig takknemlige for.

Vi var i kirken på søndag alle sammen. Det gikk over all forventning og veldig hyggelig å treffe venner og å få litt åndelig "input".

Far og sønn, som forløpig ligner mest på far, som også var en stjernekikker...

Emma og mamma besøkte oss på sykehuset. Emma ville bare kose og nusse på babyen. Hun var voldsomt forkjølet og hostet og snørret utover babyen, men hva gjør man når en nybakt storesøster vil kose lillebror.... :)