I pappas fotspor? (håper ikke det...)

Det måtte jo skje. Heldigvis var det ikke alvorlig, men likevel stort og skummelt nok for en liten jente, som for første gang måtte på legevakten. I trass skulle hun vrenge av seg en kjole og plutselig skled hun og landet på parketten med haken først, hvor huden sprakk et par cm. Thomas har plenty erfaring med slikt, han fikk klippekort på legevakten som liten gutt, og kan nok ikke telle hvor mange ganger han har måttet sy. Foreldrene hans er bare glad han har overlevd (det er jeg og)! Vel, han var naturlig nok den som tok seg av frøkna (heldigvis! ubehagelig med åpne sår :S), og han var virkelig flink. Lillemor er super-skeptisk til leger, og vi fikk henne ikke en gang på vekta sist vi var på 2-års kontroll. Thomas tok på seg sympati-plaster, (da lo jeg godt! :) og var rolig og positiv. Lillemor tok seg veldig sammen og var så tapper hun klarte: "Hadet mammi, nå skal jeg på sykehuset sammen med pappi". Litt engselig og litt spent, mens hun holdt godt fast på sin egen lille doktorkoffert.

Det holdt heldigvis med noen strips (slapp å sy), og hun kom svært fornøyd hjem med en oppblåst hanske-ballong, et diplom og med lovnader om godteri dagen etter....(kremt..).

Skål for kjærligheten!

Det er ikke helt ferske nyheter at min stesøster giftet seg for et par uker siden, men kjærlighet er et evig aktuelt tema. Jeg skulle gjerne vist noen bilder av det utrolig vakre brudeparet (det var vanvittig vakre og strålende snehvit som fikk sin prins i kilt), men har ikke spurt om tillatelse, så lar det være. De er forøvrig på bryllupsreise i et varmt paradis akkurat nå... Bryllupet deres er noe av det mest romantiske jeg har vært med på, mye skyldes lokalene. Det var nede i en slags katakombe i et festningsbygg, 2-3 m. tykke murvegger, masse stearinlys, en virkelig en spesiell atmosfære. Nydelig mat og pynt. Mest av alt var det det helt åpenbart forelskede brudeparet. De strålte av lykke. Det er vakkert når to mennesker finner hverandre. Ekstra spesielt er det når de høytidelig lover å leve sammen for alltid, ved å inngå evig ekteskap.

En bryllupsfest som denne, fylt av glede, optimisme og sterk tro på kjærligheten er en fabelaktig kick-start på et liv sammen. De fleste vil etterhvert oppleve mer enn bare den blendende forelskelsen, det blir hverdag også. Nå stakk jeg kanskje nåla inn i den rosa ballongen, men hverdag er ikke nødvendigvis negativt. Klart det kan bli misforståelser, vonde ord og tårer, men det er noe man kan lære av eller jobbe med. For å bli bedre kjent med hverandre og å lære å kommunisere bedre, kan jeg anbefale å dra på et weekendkurs. Thomas og jeg gjorde det for et drøyt år siden, og jeg syns det var en verdifull opplevelse. Det er lurt å jobbe med ekteskapet mens man har det bra og fremdeles er glad i hverandre! :) Det er likevel alltid ting man kan ta tak i.

Da vi var kjærester (det er vi fremdeles, men før vi ble gift..) skrev vi bla. mange kort og brev til hverandre, og en del svulstige dikt. Vi kan bli skikkelig flaue av å lese det nå ;)... Vi ler i alle fall godt av det:).Vi mente jo det vi skrev, men forhold forandrer seg. Likevel elsker vi hverandre høyt, og helt sikkert mer nå enn da. Jeg er velsignet med en god mann, det er lett å ha det godt sammen med han. Jeg er så glad for at det er godt når han kommer hjem, at jeg setter pris på å være sammen med han. Da vi traff hverandre for mange år siden, syns vi det var så lett å prate sammen, vi var på samme frekvens. Det føler jeg vi fremdeles er, og målet er at slik skal det alltid være. Om vi så kommer til å oppleve litt skurring innimellom.

Lenge leve kjærligheten!!! Hurra, hurra, hurra!!! ;)

Note to self: Barn har lange fingre

Jeg har et lite penal med lipliner og lipgloss som jeg har vært litt slepphendt med hvor jeg har lagt. Det har altså vært innenfor rekkevidden til en viss frøken. Det er jo sånt som bare MÅ skje. Da lillebroren min var liten smurte han en hel tube med tannkrem inn i strietapetet nede i gangen utenfor badet. Gikk det ann å vaske bort? Nei. Vi hadde litt mer flaks. Lipliner går bort med sminkefjerner. Det erfarte vi etter at lillemor "sminket" ytterdøra. Døra til soverommet vårt er fremdeles dekorert, men det er mest pga av latskap. Vi har planer om å bytte ut alle dører i leiligheten, så gidder helt ærlig ikke å vaske på de gamle dørene..

Kortspill er heller ikke det smarteste å la ligge tilgjengelig. Det ble fort 208 kort å plukke opp og sortere her en dag.. Det kan føles så utrolig bortkastet å bruke tid på sånt. Skikkelig Askepott-jobb. Men kanskje finnes det noe å lære av det også? Tålmodighet? Og at jeg kan gjøre meg selv en tjeneste ved å legge ting utenfor rekkevidde til de små, veldig lange fingrene...

Tanker

Jeg kan skrive under på følgende sitat:

" Tid tilbragt sammen med barn er de minst bortkastede timene i ditt liv."

(Karsten Isachsen)

Jeg har det så bra at jeg ofte føler jeg allerede er i paradis. Det er jeg selvfølgelig utrolig takknemlig for. Det er deilig å våkne opp til nok en dag hvor alt er bra. Det er nesten så jeg blir mistenksom. Når kommer det vanskelige? Selvsagt er ikke alle dager rosa og fluffy, og litt oppkast og en som tisser i sofaen (ikke den splitter nye vel og merke!) hører med. Men i det store og det hele: jeg har en god mann og to fine, friske barn. Vi har alt vi trenger og mer enn det. Mannen har mer enn nok jobb og utdanner seg til akkurat det han vil og er flink til. Jeg er for tiden hjemme med barna og er veldig glad for det. Vi lever i et vakkert, rikt og fritt land med mange muligheter. Jeg kunne ikke drømt om mer. Med familien min har jeg min himmel på jord. Mannen min ble selvsagt glad da jeg fortalte han hva jeg føler. Han sier han er glad så lenge jeg er glad! Litt av en mann.

Samtidig er det lett å tenke på alle de som ikke har det så godt her i verden. Det er så mange som lider på alle mulige måter. De sultne barna i Afrika er ikke bare en klisjé man bruker for å true barn til å spise opp maten, det er en høyst forferdelig realitet, og det gjør så vondt å tenke på alle de små og store som lider. Hvorfor er det så mye urettferdighet i verden? Hvorfor har jeg blitt velsignet med mitt gode liv og hvorfor har noen absolutt ingenting? Jeg vet ikke. Men jeg vet at Gud er en rettferdig og barmhjertig Gud. Han elsker alle mennesker like mye, ingen er mer eller mindre spesielle enn andre. Alle får ulike utfordringer. De som kan takle mye får kanskje mer og blir dermed kanskje mer velsignet etter dette livet. Vi har også handlefrihet, så mye som skjer i verden er en konsekvens av valg mennesker har tatt. Dette blir kanskje litt mye tankespinn, men jeg har tenkt en del på dette i det siste. Hva er min prøve? Har jeg fått mitt paradis på forskudd? Det er jo selvsagt meningen at man skal ha det bra, Gud vil at vi skal ha det godt, føle fred. Men jeg tror jeg må passe meg for å bli for komfortabel. Når jeg er velsignet med så mye godt må jeg bruke det jeg har til å gjøre godt og stadig prøve å utvikle meg. Jeg tror virkelig at Jesus Kristus lever og at Han en dag vil komme til verden igjen. Det virker fjernt sånn midt i hverdagen, men jeg tror virkelig at det er sant. Jeg er elendig til å fortelle andre om dette, dele perlen jeg har i livet mitt. Men nå har jeg mulighet til å dele litt gjennom denne bloggen. Jeg elsker Mormon messages, ta gjerne en titt. Jeg blir i alle fall alltid oppløftet!

Absolutt en god jul

Vi har virkelig hatt en deilig jul. Desember var som vanlig ganske travel rett før jul. Thomas jobbet mye og ungene toppet det hele med oppkast og feber. Men for all del, det var også mye fint i adventstiden. Jeg slapp unna på jentekveld, et par julebord og shopping alene en del kvelder :). Men, det var deilig da Julaften kom og vi kunne pakke inn de siste gavene, dra med barna til familie i Moss og "campe" der noen dager. Ungene var akkurat blitt friske og jeg syns de var helt eksemplariske. I tillegg var det nok av "barnevakter", så jeg merket knapt at jeg hadde barn.. ;) (Jeg er glad i de, altså . Men jeg ble nok til tider en litt sliten (sur&sinna...) mamma i desember, så etter litt søvn og avveksling er mamma-selvtilliten styrket;). Emma elsker å være sammen med Bestefar og Mimmi, og ikke minst med hundene. Hun er helt klart mer begeistret for dyr enn jeg er. Det er bare bra. Vel, Heidi vartet opp til de grader (tusen takk, Heidi!! Du fortjener fri neste jul...), vi koste oss med masse deilig mat og julekaker (swirls <3) og sjokolade, tv, spill, og ikke minst mer søvn og hvile. Og en liten tur til perlen Alby badet i gullys. Akkurat sånn juledagene skal være. Julekaker og helst pysj hele dagen. Null dårlig samvittighet.

Nyttårsfeiring hos Dalby. Kjempehyggelig!! Og alle barna sovnet etterhvert.. <3

Julaften. Umulig å få alle til å se i kameraet samtidig... :)