Lørdager er ofte en "to do- dag". Når mannen min har en frilørdag innimellom, skal vi helst skvise inn trening, kollokvie (Thomas), oppussing, rydding, IKEA, og helst noe hyggelig på kvelden. Det er deilig å få ting gjort, men det gir ikke alltid de beste opplevelsene eller minnene.
Å dra ut i skogen derimot...ahh... :) Det er balsam for sjelen. Det er lite som kan måle seg med naturen. Røtter under føttene, lyng og staute furutrær, stillhet, fuglekvitter, myk mose, tiden går saktere og klokka fins ikke. Det er luksus det!
Mannen min var opptatt med skole, men jeg og barna hadde noen andre fine turkamerater, mamma, Kajsa og Even.
Skogen og naturen fascinerer meg. Den har sin faste syklus, de nødvendige tingene skjer til sin faste tid, men det skjer ikke med hastverk. Den lar seg ikke påvirke av krav om økt effektivitet, stadig forbedring, tog som rekkes osv.. Det er så deilig. Skogen stresser ikke. Det er bare menneskene som stresser.
Ok, et lite sidespor...
Alltid gøy å se om man får fyr på bålet...
Når du skal på tur (særlig med egne småbarn) er det lurt å ta med en erfaren speider som fikser bålet. Ikke at jeg ikke hadde klart det selv altså ;), men veldig praktisk å slippe.
Det er også veldig lurt å dra sammen med noen som ikke har barn og som er glad i mat (jeg hadde kun med de obligatoriske pølsene med lompe). Mamma vartet opp med elgpølser, hjemmelagde lomper, grillede grønnsaker, honningssennep, pesto osv..., vafler, grillet banan med sjokolade og rett i koppen. Jeg er SÅ takknemlig for at vi har så mye god mat, det er så mye glede og nytelse i god mat <3...mmmm...
Leirplassen. Kun en mann på tur med hund som gikk forbi, ellers hadde vi skogen for oss selv. Godt med plass i landet vårt, altså.
Vi fant en hytte, og Even som jobber i barnehage og er vant til barns fantasi, fortalte at her bodde det et troll..Spennende for små barn.... :)
Minsten ville også opp i hytta en tur...
Ja, en flott dag altså. Men angående det å være to. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at jeg er glad jeg ikke er alene med barna. På vei hjem ringte mannen min og sa at han hadde sluttet en time tidligere på skolen, og det passet perfekt for meg å plukke han opp på en togstasjon like ved oss. Like etter at jeg hadde hentet han, kastet minstemann opp grillpølse og mye mer.. i bilen. Vi måtte stoppe bilen med en gang og kle av han alle klærne. Jeg fikk skaffet papir til å tørke opp med. I mens kunne Thomas tulle minsten inn et ullpledd og holde rundt han. Jeg var så utrolig glad for at Thomas var sammen med meg da, flaks eller hva det måtte være. Jeg håper at foreldre som er alene har barn som aldri kaster opp i bilen, eller at disse foreldrene i alle fall blir velsignet med noen ekstra hjelpere når det måtte trengs!
