Palma

Hei...Etter en fantastisk kjærestetur for et par uker siden har jeg droppet nettet litt og heller gått inn i bøkenes verden. Ble godt vant på turen til å lese, og elsker det. Men, her er noen bilder fra turen. Vi var noen deilige, lange dager (ja, for minus oppvask, rydding, matlaging etc. er det plutselig utrolig mye fritid) i Palma de Mallorca, som er hovedstaden på Mallorca. Når jeg hører Mallorca tenker jeg "harry". Men jeg kunne dratt tilbake (bortsett fra at siden vi ikke får reist så mye, vil vi helst reise til et sted vi ikke har vært før). Bla. pga. av hotellet Feliz. Fantastisk. Og så er det mye å se. MANGE gamle bygninger, kirker og borger. Stor gammel by med utallige smug og smale gater, en skikkelig labyrint.

 Tourists.... :)

 Bak meg er Es Baluard- et museum/galleri med moderne kunst, som visst nok var verdt et besøk, men det rakk vi ikke. Men gikk forbi mange ganger siden vi bodde litt utenfor sentrum.

 En fantastisk katedral, bygget over 300 år. Rosevinduet på motsatt side (ikke det på bildet...) er det største i hele verden. Til og med Thomas syns det var verdt en tur inn.... :) Gaudi har laget noe av interiøret.

 Es Trenc. Den beste stranda vi var på. Ingen bygninger i nærheten pga. naturreservat. Utrolig deilig, klart vann og ganske få folk (45 min kjøretur fra Palma). Obs: vi ble litt paffe over at noen badet i bare nettoen og flere var ikke så nøye da de skiftet og droppet håndkleet. Mange tyskere, og de er tydeligvis meget frigjorte!

Hmmm... Eureka! Den flyvende mannen satt på en liten "usynlig" plate, som må være en magnet eller
noe...

 MMMMMMmmmmmmmm......frokost på hotellet. Fremdeles mett og kjenner samtidig magen mase etter mer. Deilige farger, deilig mat og sjokolademelk til Ida hver dag! :) Barnslig glede over å være på hotell!

 What makes you Feliz (happy)?

Tatt fra taket, hvor det var solsenger og boblebad :)

 Port de Sollier. Vi var på en "obligatorisk" rundtur.... :)

 Valldemossa. Chopin bodde visst her noen år.... 

 Gledet meg bla. til å spise masse god mat, og barbeque på hotellet var verdt å få med seg. Nam.

Så fornøyd med gullfarget vegg! <3

 Vi var SÅÅÅÅ sultne og ble så skuffa... Turismen gjør at hvem som helst kan drive restaurant, uten at de kan eller har hjerte for å lage mat. Vi kommer ALDRI tilbake, men det kommer jo alltids noen nye uvitende, sultne turister. Husker ikke hva "restauranten" het og ville uansett helst glemt det.

Drar du til Palma, MÅ du spise på "Simply Fosh". Veldig vanskelig å finne, gatene er som en labyrint, men det var verdt letingen. Restauranten hadde tidligere en Michelin-stjerne, men har gitt den fra seg, da det visst nok er veldig dyrt å holde på stjernen og lettere å tjene penger uten.Uansett. Maten var en nytelse og vi var fornøyde etter den lusne middagen kvelden før ;)

Sand, sol, vann, bøker, tid, hvile. Akkuratt det vi ønsket oss, akkuratt det vi fikk. Vi er så glad for at vi fikk tatt denne turen, og glad og takknemlig for de som hjalp oss med å passe barna mens vi var borte. Med Farmor og Mormor som verdens beste barnevakter var det null stress å slappe av. :)

Fra en mamma

Jeg leste en artikkel på  bloggen MadDam om kontantstøtten og hvor negativ den er for kvinner, samfunnet osv.., og kunne ikke dy meg for å svare. Jeg mener det burde være unødvendig å forsvare at man ønsker å oppdra sine egne barn selv. 
Er ikke det selvsagt? Det er visst ikke det lenger.
Her er artikkelen jeg kommenterer: http://maddam.no/2012/06/kontantstotta-den-virkelige-velferdsfella/
Under følger min kommentar. Jeg skriver den  til Sunniva, som er forfatteren av innlegget jeg kommenterer. Men den kan egentlig være til hvem som helst som deler hennes meninger og synspunkter.


"Kjære Sunniva. 
Har du barn? Vet du hvor mye arbeid det er å ha barn og å "administrere" et hjem? 
Jeg tror ikke kontantstøtten ene og alene er den største drivkraften til de som velger å være hjemme litt lengre. Økonomisk lønner det seg helt klart å heller jobbe. 
Kan du ikke se litt bort fra kroner og øre, og tenke litt på at det også har en verdi for samfunnet at de små enhetene -familiene- har det bra og fungerer godt? Er vi kun til for å jobbe for penger? Er yrkeskarriere det viktigste i livet? Jeg mener at familien er det viktigste, og så jobber man for å forsørge familien. Jeg skal jobbe litt på "ordentlig" snart, men da er det ikke for å få råd til flatskjerm i hvert rom, om du skjønner. 


Jeg jobber hjemme hver dag, men det er liksom ikke "godkjent" siden jeg ikke får lønn. De som jobber i barnehagen gjør den "samme" jobben, men får betalt. Da er det helt greit å ta seg av barn. Men vet du. De har ikke født barna, de har ikke trøstet dem om nettene, de skal ikke følge barna for resten av livet, og kan aldri erstatte en mors eller fars kjærlighet. Hvordan kan en institusjon erstatte det? Jeg mener ikke å kritisere de som jobber i barnehager, de gjør sikkert stort sett sitt beste. Men jeg er kritisk til systemet her i Norge og at det er blitt helt gjengs å plassere 1-åringer i barnehage, ofte fulltid. 


Har du barn? Jeg forstår ikke hvorfor kvinner skal motarbeide kvinner? Spesielt ikke feminister, som helst skal kjempe for kvinner og kvinners rettigheter. La meg være kvinne slik jeg ønsker å være kvinne. La meg leve i tråd med mine innerste ønsker. Hva er den utilstiktede effekten med kontantstøtten? At mor får mer tid med barna? Er det så ille? 


Vet du hvor mye man kan utvikle seg på å ha barn og oppdra dem selv? Vet du hvor godt det er å ha tid sammen? Og lurt. Jeg tror familier som har fokus på nettopp familien, har større sjanse for å holde sammen. Er ikke det litt positivt for samfunnet? 


Hjertet mitt sukker. Jeg syns det er rart at kvinner ikke forstår dette. Men,men... Vi er forskjellige. Jeg forstår at noen har stor glede av å være ute i "yrkeslivet", og mange gjør også en viktig jobb der. Jeg skal ikke dømme. 
Jeg skulle bare så inderlig ønske at yrkeskvinnene kunne gi rom til mammakvinnene også."


Hilsen Ida, mamma til to små.

Den beste medisin

I ettermiddag var vi på en veldig hyggelig (og god!!) familiemiddag (dessert: crumble-pie med epler og nyplukket rabarba fra hagen. Kortreist, friskt og  vidunderlig...) hos Bestefar og Mimi.
Barna koste seg med onkler, tanter, søskenbarn osv...

Hjemme har vi snakket litt om hva som er bra mat for kroppen og hva som gjør den godt.  I dag oppdaget eldstejenta vår at det er mer enn mat som er bra for kroppen. Da vi svingte ut av oppkjørselen til Bestefar og Mimi for å kjøre hjem, sa Ems:
" Familien er bra for kroppen!"

......  :) Oh yes. Godt poeng fra en liten frøken, som var tydelig lykkelig etter en ettermiddag med mye glede og lek.

Forglemmegei

Tur til Bogstad gård i dag med mamma og barna, mens Osteopatstudenten leste til eksamen. Se så fine forglemmegei! Tenkte med en gang på en tale som en av kirkens apostler, Dieter F. Uchtdorf, holdt i høst, og som heter "Forget me not". Nydelig tale spesielt til kvinner. Du kan se hele talen her.

Her er en liten oppsummering av punktene i talen:

"Sisters, there is something inspiring and sublime about the little forget-me-not flower. I hope it will be a symbol of the little things that make your lives joyful and sweet. Please never forget that you must be patient and compassionate with yourselves, that some sacrifices are better than others, that you need not wait for a golden ticket to be happy. Please never forget that the “why” of the gospel of Jesus Christ will inspire and uplift you. And never forget that your Heavenly Father knows, loves, and cherishes you."


Elsker å høre følgende (og ta det inn over meg):


"Just think of it: You are known and remembered by the most majestic, powerful, and glorious Being in the universe! You are loved by the King of infinite space and everlasting time!"

Ellers...Bogstad gård er et NYDELIG sted. Anbefaler å ta en tur! :) 

Matkurs

For snaue 2 uker siden var jeg på et fantastisk matkurs, som jeg må reklamere litt for. Jeg har tidligere nevnt bloggen Fleksitarianerliv, og det var damen bak denne bloggen, Gry Hammer, som holdt kurset.
 og det var også hjemme hos henne. Det gjorde en del av en god helhetsopplevelse. Nydelig, idyllisk område. Nydelig hjem. Akkurat sånn jeg drømmer om. Stort trehus, hage med epletrær, STORT kjøkken, osv... Uansett. Kurset var som et mentalt SPA for meg. Masse ny kunnskap, inspirasjon, smaksprøver i rikt monn og surdeigsstarter med hjem! :D I korte trekk lærte jeg om å behandle mat på riktig måte, bla. bløtlegge korn, nøtter og frø, bake surdeigsbrød, lærte å lage div. smoothies/drikker, pålegg mm. + om supermat som fersk melk rett fra kua og kraft! Så nå er det bare å finne en bonde jeg kan tigge fersk melk fra ;p

Gry har opparbeidet seg kunnskap over mange år, og er veldig grundig. Helt supert å få servert tips og råd uten å måtte lete frem alt selv. Hun holder nytt kurs lørdag 9. juni. Se info her.
Hvis du er glad i mat og ernæring, med fokus på et optimalt næringsinnhold i maten, er dette et kurs jeg anbefaler!

Frøknekkebrød. Gode og mettende.

Jeg har bakt surdeigsbrød!! Barna er ikke fra seg av begeistring, men det er jeg! ;)

Jeg går i tro

I dag, som alle andre søndager, skulle vi i kirken. Det er mye som skal gjøres klart og huskes på før vi drar, og i dag syns jeg det var ekstra slitsomt. Trøtt selv, og trøtte, grinete barn. Tanken på å få slippe fristet. Slippe sutring, mas, bare stenge en dør og dra dyna over hodet. Men, jeg visste at det ikke ville gavne meg mye, i motsetning til hva det gir meg å være i kirken.
Hvorfor drar vi, hver søndag og opptil flere timer?

Jeg føler godt når jeg er der. Jeg blir undervist og påminnet om gode sannheter. Jeg blir styrket og inspirert. Og jeg drar fordi jeg tror at Jesus Kristus faktisk lever, og at hans kirke på jorden i dag er Jesu Krisit Kirke av Siste Dagers Hellige.

Kanskje kan det virke fjernt i vår verden, vi har det vi trenger og er vår egen herre. Hverdagen er fyllt opp med så mangt, aktiviteter, matlaging, jobb, trening. Dagene ruller avgårde, jeg kjenner at jeg ikke alltid henger helt med. Tiden går raskere enn jeg klarer å arbeide. Når skal man tenke på Gud? Kjenne på savnet etter noe mer? Finne svar på de store spørsmålene? Og hva er vitsen, vi har det jo så fint?

Vel, søndag er en dag hvor jeg tar litt pause fra hverdagen. En dag hvor jeg får mer tid og anledning til å fokusere på det som har evig verdi. Og, ja, jeg har det vanvittig fint. Jeg ser ut på sommer-Norge. Trærne er friske, lysegrønne av håp om en deilig sommer, solen smiler ennå over den blå horisonten. Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig. Vi er friske, har alt vi trenger. I tillegg til alt dette kan jeg ha fred inni meg, fordi jeg tror. Jeg hungrer ikke etter svar, jeg har de. Jeg kjenner meg så vanvittig heldig. Samtidig litt feig fordi jeg sjelden deler svarene med andre. Jeg tenker at andre kanskje ikke er interessert. Vi har det jo så fint, hva skal vi med Gud? Men jeg kan jo ikke vite hva andre tenker. Så "prove me wrong", og ta en titt på http://mormon.org/faith/ for å lære mer om hva jeg tror på (eller spør meg). Hvis du vil. ;)

Englevakt og en engel av en mann ;)

Her om dagen så jeg på datteren min og tenkte at når jeg dør skal jeg være engelen hennes. Og engelen til barnebarna vi sannsysnligvis en gang  vil få...osv. Fordi jeg elsker henne, og sikkert også vil elske resten av etterslekten min. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å passe på dem og hjelpe dem gjennom livet på jorden. Jeg vet ikke hvorvidt jeg får ønsket mitt oppfylt, og heller ikke hvor mye jeg kan hjelpe dem, men jeg vil sikkert holde øye med dem og heie på dem så mye jeg kan. 

Det er ikke så ofte jeg tenker på engler, og det er ingen hvite fjær som tyder på at de er rundt meg, slik prinsesse Märtha Louise hevder å ha opplevd. Men jeg tror de finnes rundt oss alle, og er det ikke naturlig om det er våre egne forfedre som heier spesielt på oss? Akkurat slik jeg vil heie på mine etterkommere. Vel, det er mine tanker. Jeg vet ikke. Men alle har vel hørt noen si at de hadde englevakt når de har kommet lett unna noe som kunne gått alvorlig galt...

"Frelseren har lovet oss engler på vår venstre og vår høyre side for å støtte oss. (L&P 84:88) Han holder alltid sitt ord." (Fra en tale av Eldste Henry B. Eyring april 2012, s 23)

Men vi er her og nå. Jeg har barna mine hos meg og jeg er velsignet med en veldig god mann. Jeg vet jeg er heldig. Og veldig takknemlig for at jeg har en mann som elsker meg.