"Hvem er mormonene og hva tror de på?"

Lurer du på hva jeg egentlig tror på? Hvem er disse mormonene? Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige? De fleste detter av lasset halvveis før jeg har nevnt hele navnet på kirken jeg går i.

Jeg kan fomle når jeg skal fortelle hva jeg tror på, religion er liksom ikke noe man snakker så mye om. Vel, i morgen har du en gyllen mulighet til å lære mer og bli opplyst om vår tro! 

Ingen forkynnelse, kun informasjon. Vet dette er litt kort varsel, men vi har kun en maskin på deling her hjemme og det har vært en busy uke... 

Jeg skal holde også holde en bitteliten tale mot slutten av programmet om å være mor. 

Åpent hus  kl. 19.00 i morgen 11. mars, Hekkveien 9, Oslo. 

Ta t-bane til Carl Berners plass, når du kommer ut av t-banestasjonen tar du brått til venstre og opp en lang bakke. Så er du der! Se link på Facebook 

Ta dette som en personlig invitasjon, og kom hvis du vil og kan. <3 

Vårtegn

 I dag fant vi årets første løvetann i akkurat den samme grøften som i fjor. Det var på vei til gården som ligger i området der vi bor. Der har de hester, høner, påfugler, sauer og griser med grisunger. Helt topp for barna, datteren min er veldig begeistret for dyr. Deilig med lysere tider...sol, sol kom til meg!! :)

                                               

Deilig, varm solbærsaft...

Dette er fra en av de nydelige vårdagene forrige uke. Vi tok turen til noen venner og vi grillet pølser ved stranden. Helt topp!

Onkel Even

Det virker som en evighet har gått siden forrige lørdag, men jeg må skrive litt om den, for jeg hadde en så utrolig herlig dag. Og det er takket være min lillebror Even! :) Vi kom hjem fra Stockholm tempel forrige fredag kveld. Søndag skulle vi feire ettåringen med familie. Vi hadde altså lørdagen til å rydde, vaske, bake og gjøre i stand. Jeg trodde Thomas hadde fri, men han skulle altså jobbe. Jeg var litt fristet til å avlyse bursdagsfeiringen, jeg tenkte at det kom bare til å bli stress og mas og vasking hele lørdag kveld. Jeg ville kose meg med feiringen, jeg og.  Men, så kunne heldigvis min lillebror komme og være sammen med barna hele dagen!! Han kom med kassegitar, medbragt middag og kake!! Hello?! Wæow. Han tok barna med ut i solen på en lekeplass og var der lenge nok til at jeg fikk gått til butikken (freedom!! :D), handlet, OG folkens...jeg som har ventet pliktoppfyllende på å få bake til burdager, fikk bake brownies HELT ALENE uten noen som åpnet fryseren, komfyren, skrudde på ovnen, kastet ut sleiver og gryter, hang i  buksebeinet eller klatret på benken. Det var meg, musikk fra radioen (danse, danse) og sjokoladen. Lykke! :) (For de som er glad i mektig brownies, som man MÅ ha is til, kan jeg anbefale oppskriften til Manuela fra passion4baking). Etter noen timer var Even ganske utslitt og sørget for en hvilestund med eventyr på cd-spilleren og avslappning på gulvet. Jeg syns det var et veldig koselig syn, og knipset et par bilder. Datteren min syns det var utrolig stas å være sammen med han, og kanskje har han fremdeles ekko i hode?: "Onkel Even? Onkel Even? Onkel Eeeeeven???". 

Hei, Onkel Nils, du kom etter hvert du også, så for at du ikke skal føle deg oversett, takk til deg også;). Alltid hyggelig å få familie på besøk!

Vår lille bajas er 1 år. For et år siden var han nyfødt, nå løper han rundt. Time flyes.

Forhør ved frokostbordet

Jeg satt nesten ingefærteen i halsen da min datter ved frokostbordet i dag lurte på følgende:
"Har dere laget en ny baby nå?" ..... Litt forfjamset kunne vi avkrefte det (hvor kom det spørsmålet fra, liksom??).
Hun sa videre at hun ikke ville ha Lillebror, så hun er visst ikke helt fornøyd med den babyen vi allerede har produsert...  Vel, vi skal ikke utvide barna fra duo til trio ennå, så hun får forløpig klare seg med bare Lillebror, og jeg tror hun egentlig er veldig fornøyd med han.

Her leker de sammen på kjøkkenet.

Velferds-vanilje

Dere kan tro jeg var kry da mannen min skulle piske krem og opplyste om at vi var tomme for vaniljesukker (må ha vaniljesukker i kremen...mmm vanilje). "Nei, det er mer på lageret" svarte jeg meget tilfreds! Så utrolig deilig å bare kunne hente en ny boks fra "bedrollers´ene på kontoret. Og jeg har kjøpt inn nytt vaniljesukker, slik at lageret opprettholdes (det er viktig!).
Men, nok skryt.  Jeg, eller vi, men matvarelageret er mest mitt prosjekt, er helt i startgropen. Vi har ønsket oss matvarelager i snart 6 år (siden vi ble gift og prøvde å innføre "ukas produkt", noe vi skulle handle inn ekstra av hver uke), og har nå endelig i alle fall kommet i gang. Det neste på listen som jeg ønsker å skaffe er noen store vanndunker. Vann er livsviktig, særlig når man har små barn. Det trenger ikke å være noen store kriser før man skulle ønske man hadde noe på lager. Det kan være forurensning av drikkevannet og kanskje et strømbrudd i samme slengen, som gjør at man ikke får kokt vannet (apropos: jeg ønsker meg primus/stormkjøkken. Mest til å ha med på tur, da ;).

Det er ikke snakk om hysteri eller frykt for dommedag, men jeg tror det er veldig lurt å være litt forberedt, være litt selvhjulpen når det trengs. Jeg kjenner f.eks en familie som i en periode mistet hovedinntekten sin. De hadde et ganske stort matvarelager som gjorde at de klarte seg, selv med lite penger.

Hvis du kunne tenke deg å lære mer om f.eks å bygge opp et matvarelager, kan jeg anbefale å komme på noe vi kaller Velferdsdag, som egentlig betyr hvordan bli mer selvhjulpen. Dette vil foregå lørdag 3. mars kl. 12-15 i Hekkveien 9, Oslo (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige).
Det vil være flere ulike minikurs om økonomi, hvordan lykkes som hjemmeværende mor, ernæring og trening, tilbereding av mat++ med flotte kursledere og man kan velge det man selv finner mest interesant.


Alle er hjertelig velkommen!! :) Ta gjerne kontakt med meg hvis du ikke har vært i menigheten vår før, men har lyst til å stikke innom. Da kan vi gjerne ta følge eller møtes der :)

Når man er forberedt og er mer eller mindre selvhjulpen, er man i bedre stand til å ta vare på seg selv og man kan også hjelpe andre.
Så hvis noen av dere plutselig oppdager at dere er tom for vanilje  midt i bakingen, er det bare å stikke innom oss, for DEN er i alle fall på plass! ;)

Kan anbefale å bruke 8,5 min på denne filmen!

Det er flere ting jeg har lyst til å blogge om, men i kveld ble jeg sittende å se på Mormon messages.
Filmen jeg har lagt til her er det sikkert mange av dere som har sett før, inkludert meg selv, men den rører meg like mye hver gang. Paret i filmen er nydelige eksempler på hvordan å takle prøvelser, og å gjøre det beste ut av ting man likevel ikke kan gjøre noe med. Elsker også hvordan denne kvinnen setter pris på sin rolle som mor.

Evig kjærlighet. Også i virkeligheten.

Jeg må innrømme at dette innlegget startet med at jeg tenkte på Twilight... Det er mye i dette (twilight-)universet som ikke er en del av mitt liv. Vampyrer og varulver for eksempel :p...

Men jeg har noe, og det er jeg utrolig glad og takknemlig for. Bella og Edward (hovedpersonene i Twilight) gifter seg og er/blir tilnærmet udødelige, dvs. at de kan leve sammen for bestandig. En super-romantisk happy ending for disse to som er helt oppslukt av hverandre.

Hadde det ikke vært fantastisk om denne biten kunne gjelde i det "virkelige liv" også?

Mannen min og jeg ble viet for tid og all evighet i Stockholm tempel. Det vil si at vi har anledning til å fortsette ekteskapet vårt også etter dette livet. Det er mitt høyeste mål. Det vil ikke gå av seg selv, vi må jobbe for det, men jeg har stor tro på at vi kan klare det (og så kjenner jeg at konkurranseinstiktet ønsker å si et HA! til skilsmissestatistikken). Jeg har noen litt eldre ektepar som forbilder, som viser meg at det ER mulig å holde sammen og samtidig ha det fint sammen.

Dette med evig ekteskap kan kanskje bli "heavy" for de som ikke tror på et liv etter døden. Men jeg tror det er et liv etter dette, og at vi da vil ønske å være sammen med dem vi er glad i, vår kjære og våre barn. Det kjennes så naturlig, så fint. Vi kan fortsette på det vi har bygget her på jorden. Vi kan elske hverandre uten å måtte reservere oss fordi vi er redde for å miste hverandre. Å vite dette gir meg trygghet og fred. Og er det ikke super-romantisk??? ;)

Dette er bilder av San Diego Tempel, California,-mitt favorittempel! Fantastisk vakkert. Gode minner fra USA-tur rett før småbarnslivet tok til ;)

Til sist en nydelig liten perle fra" Twilight" på valentinsdagen...