søndag 4. mars 2012

Onkel Even


Det virker som en evighet har gått siden forrige lørdag, men jeg må skrive litt om den, for jeg hadde en så utrolig herlig dag. Og det er takket være min lillebror Even! :) Vi kom hjem fra Stockholm tempel forrige fredag kveld. Søndag skulle vi feire ettåringen med familie. Vi hadde altså lørdagen til å rydde, vaske, bake og gjøre i stand. Jeg trodde Thomas hadde fri, men han skulle altså jobbe. Jeg var litt fristet til å avlyse bursdagsfeiringen, jeg tenkte at det kom bare til å bli stress og mas og vasking hele lørdag kveld. Jeg ville kose meg med feiringen, jeg og.  Men, så kunne heldigvis min lillebror komme og være sammen med barna hele dagen!! Han kom med kassegitar, medbragt middag og kake!! Hello?! Wæow. Han tok barna med ut i solen på en lekeplass og var der lenge nok til at jeg fikk gått til butikken (freedom!! :D), handlet, OG folkens...jeg som har ventet pliktoppfyllende på å få bake til burdager, fikk bake brownies HELT ALENE uten noen som åpnet fryseren, komfyren, skrudde på ovnen, kastet ut sleiver og gryter, hang i  buksebeinet eller klatret på benken. Det var meg, musikk fra radioen (danse, danse) og sjokoladen. Lykke! :) (For de som er glad i mektig brownies, som man MÅ ha is til, kan jeg anbefale oppskriften til Manuela fra passion4baking). Etter noen timer var Even ganske utslitt og sørget for en hvilestund med eventyr på cd-spilleren og avslappning på gulvet. Jeg syns det var et veldig koselig syn, og knipset et par bilder. Datteren min syns det var utrolig stas å være sammen med han, og kanskje har han fremdeles ekko i hode?: "Onkel Even? Onkel Even? Onkel Eeeeeven???". 
Hei, Onkel Nils, du kom etter hvert du også, så for at du ikke skal føle deg oversett, takk til deg også;). Alltid hyggelig å få familie på besøk!





Vår lille bajas er 1 år. For et år siden var han nyfødt, nå løper han rundt. Time flyes.



2 kommentarer:

  1. Så koselig :D Peter har blitt så stor! Og ligner litt på Onkel Nils.

    SvarSlett
  2. Det er godt å ha utvidet familie som stiller opp, og det er godt å kunne holde på på kjøkkenet uten å måtte avverge katastrofer hele tiden!

    SvarSlett