Boblen sprakk

Jeg skulle skrive om vakre Norge, om skjønnheten, freden, fargene, friskheten, den fantastiske naturen. Jeg skulle skrive om Sjernarøy, Edens have. Vi kom nylig hjem fra Stavanger, hvor vi blant annet også var noen dager på aller nydeligste Sjernarøy. Det er der sola alltid skinner og rosene blomstrer hele året (slik Thomas sa det så fint i Thomas sr. 90-års lag). Jeg gikk meg en tur alene på øya, og kjente deilig lykke. Sol, markblomster i veikanten, villbringebær, sauer på engene, svaner, gamle gårder, det nydeligste som fins. Jeg pustet inn alle de fine inntrykkene med hver celle av kroppen. Bare fordi det opplevdes for godt til å være sant. Jeg tenkte at dette kan ikke vare, jeg har ikke kommet til paradis ennå. Jeg følte og føler at vi noen ganger lever i en boble, en boble som en gang må sprekke. Vel, i dag sprakk den. Edens have på Sjernarøy er fremdeles uberørt, men mitt Norge er ikke lenger like trygt. En bombe midt i Oslo har drept og skadet flere. Mange unge på Utøya er drept. Dette er så nært at jeg kjenner det virkelig anngår meg. Thomas jobber like ved der bomben sprang. Han var hjemme i dag, men kjente faktisk trykket fra bomben helt hit. Det er så utrolig urettferdig for de som ble berørt. Jeg blir så sint at jeg kan gråte, jeg kjenner skriket i halsen. Jeg elsker landet mitt. Det som skjedde i Oslo i dag skal ikke skje.

Store lillebror

For en uke siden kom min lillebror Nils Fredrik hjem fra 2 års misjon i Samara, Russland. Plutselig stod han der, i ankomsthallen på Gardermoen. Han syns nok det var ganske rart å se oss, og ikke minst å snakke norsk igjen. Da han kom hjem til mamma gikk han rett bort til oppvasken, vasket opp, skrubbet kommen, vasket benken grundig, hang opp jakka mi, som jeg hadde slengt fra meg. Han var blitt vant til å tjene, bruke tiden godt. Jeg må innrømme at jeg gjorde store øyne, mens jeg smilte i skjul. Var dette gutten som før satt på gutterommet med en kebab og film på pc´en? Typisk gutt, liksom.. I likestillingens navn burde jeg kanskje ikke bli så begeistret over alt dette, men jo, jeg er det. "Men den største blant dere skal være tjener for de andre" (Matteus 23:11). Han er fremdeles seg, men mye mer voksen, ydmyk og åndelig. Jeg er veldig stolt av jobben Nils Fredrik har gjort og er takknemlig for at han valgte å dra på misjon.

Vi venter på The Man in black, Elder Andersen...

Mamma syns selvsagt det var veldig stas å få hjem Nils Fredrik.

Vi hadde fortalt om "onkel Nils" som skulle komme, men Emma var mest interessert i om hun fant noen pastiller i Bestefars lomme... Uttrykket hun ga Nils da han hilste på henne var omtrent "couldn´t care less...." :S.... :p (Det endret seg etter at Nils lekte fly med henne..)

Litt feil rekkefølge her.., men dette er rett før Nils blir avløst som misjonær.

Matrosen

Hei Katrine! Dette innlegget er til deg :) Må vise bilder av kjolen til Makenna! Emma hadde den på her en søndag og var veldig fin. Skal bruke den på 17. mai også. Tusen takk for at vi fikk arve fra din lille prinsesse.

Ta-da!

Da var det slutt på poseringen...

Så som i himmelen

Jeg ligger litt etter i forhold til div. jeg har hatt lyst til å blogge om... Det er en stund siden Katrine var på besøk, men må skrive et par ord om det. Det var noen veldig gode dager vi hadde med henne. Så koselig å bare være sammen. Det var mye familie, med middager her og der, tur til gården med "gutta boys", Helgunn (og Ingrid!) på besøk igjen, lammemiddag hos Sveinung og Cecilie, elgstek hos Jaran og Christine, og ikke minst feiring av Idars 60-årsdag. Mye mat, fest og familie. "Så som i himmelen" tenkte jeg flere ganger. Virkelig. Det toppet seg da Katrine overrasket Idar med å dukke opp på bursdagen hans (da var det 4 år siden de så hverandre sist). Det var et utrolig rørende øyeblikk da han så henne og de "forsvant" i en lang og god klem. Akkurat da var det ingenting annet som betydde noe. Jeg fikk asossiasjoner til hvordan det må være i himmelen. Hvilken lykke det må være å treffe igjen familie og de man er glad i. Det kom så tydelig frem at det er familien som er det aller, aller viktigste. Jeg er veldig heldig med min svigerfamilie,-lett å bli glad i! :) Tusen takk for at du kom Katrine, for tiden vi fikk med deg og for bildene du tok av og for oss. Vi er glad i deg!

Katrine fikk knipset oss alle fire samlet.

Katrine og lille-Peter...

Peter på photoshoot

Katrine var snar med kameraet da slips-tyven var på ferde..

Drømmeuken

For kort tid siden hadde vi moren til Thomas på en ukes besøk. Hun kom for å hjelpe oss. Helt fantastisk! Det var som å ha en Aladins lampe, bare med mange flere enn 3 ønsker... Helgunn er et arbeidsjern av de sjeldne, hun vasket ned hele den gamle leiligheten vår, brettet tøy, vasket opp, laget kanelboller, cookies, passet på og sang for barna, skiftet bleier osv... I tillegg var det veldig fint å ha selskap og å bli bedre kjent. Emma ble fort fortrolig med farmor, og de to fikk masse tid sammen. Helgunn er oppriktig glad i små babyer, så det var godt å ha en som var tålmodig og kjærlig overfor lillemann også.

Tusen, tusen takk for hjelpen, Helgunn!!

En dag om gangen!

Jeg har fått et nytt motto. Det lyder "En dag om gangen". Det kom helt naturlig etter at vi fikk nummer to. Jeg visste ikke helt hvordan det kom til å gå, eller om det kom til å gå, å være hjemme med begge to. I alle fall ikke i starten. Men det måtte jo bare gå, så det var og er ingen vits i å bli stresset eller overveldet av å tenke på alle dagene jeg må klare. Jeg tar en dag av gangen. Hvis en dag er ekstra slitsom, trenger jeg bare å klare meg gjennom den dagen, og det klarer jeg. Og så blir kanskje neste dag veldig fin, babyen sover godt, jeg får hyggelig besøk og har fått nok søvn. Sånn som i dag. Vi var ute i det deilige været på formiddagen, Lillemann har sovet ganske mye, mamma og Sofie kom og laget middag sammen med oss og jeg har bakt kake! :) Tidligere denne uken har jeg ligget på gulvet og grått av utmattelse og følt meg deprimert(lite søvn, Thomas borte dag og kveld, en baby som skriker og har sovet lite.), men etter litt søvn og solskinn er alt bra igjen neste dag. Så om en dag er tung, trenger det ikke være sånn for alltid. Men her er mange gode stunder og det er alltid lyspunkter hver eneste dag. Jeg elsker Emma, skulle gjerne filmet henne hele tiden, sånn at jeg kunne holde fast tiden som er nå.

Storesøster og store, lillebror.

Emma på kontoret. I dag fant Ems ut at hvis hun skjøv stolen bort til kommoden, kunne hun klatre opp og få tak i alt hun ville... Her snakker hun i mobilen (iPoden)... Men det er er bare bra at hun finner på ting mens jeg ammer.. :)

Tobarnsmor

3 uker har snart gått siden lillemann ble født. Tiden går faktisk ganske fort og for hver dag som går blir lillemann eldre, det syns jeg er bra. Jeg syns det er ganske krevende å ha en baby. Gråt, magevondt, amming, ørten bleieskift, ingen ord. Jeg syns det er SÅ mye lettere (selvom hun er meget bestemt) og morsommere med Emma og hennes alder nå. Når det gjelder henne kunne gjerne tiden stått stille, hun er i en fantastisk herlig alder nå. Hun snakker, tuller, danser, ler, og er ennå så uskyldig og trygg her hjemme hos oss. Men vår lille baby vokser seg snart så stor som Emma er nå, og jeg er veldig takknemlige for at vi har fått en så fin og frisk sønn. Jeg gleder meg til å bli kjent med han, gleder meg til å se mer av hans personlighet.

Og tenk at jeg er blitt tobarnsmor! Disse to barna er på mange måter så adskilt fra meg, de er fullt og helt sine egne personligheter som jeg må bli kjent med. De er bare til låns, de skal en gang ut av redet og skape sine egne liv. Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til disse to nydelige barna. Familien er det jeg brenner for, det er familien som gir mest mening for meg. Det er som mor jeg realiserer meg selv, fordi jeg kjenner at det er min største oppgave her på jorden. Og ikke for det, jeg vil gjerne studere mer siden, jeg elsker å gå på skolen og lære nye ting. Jeg vil gjerne dra til Roma for å feire 5 års bryllupsdag med Thomas (men går jo ikke med fersk baby). Jeg vil gjerne danse jazzballett og dra til Frankrike for endelig å lære fransk. Det er ikke alltid bare koselig og gøy å være hjemme. Det dufter ikke alltid av grønnsåpe og kanelboller. Men det er likevel ingenting jeg HELLER vil gjøre enn å være hjemme med barna mine og å prioritere familien først. Alt det andre kan jeg gjøre siden. Og hvis jeg ikke rekker det, har jeg i alle fall fått gjort det viktigste.

Snart 3 uker gammel.

Tobarnsmoren med to herlige barn...