Mammahjertet liker det ikke

Jeg må bare få det ut... Jeg misliker meget sterkt å ha Emma i barnehage (eller rettere sagt hater, men det er jo et ord man helst ikke skal bruke, er det vel..). Vil helst ikke hente/levere henne for da slipper jeg å se henne der. Lettere å liksom ikke forholde seg til at hun er der (fornektelse?). Men jeg hentet henne i dag og det første jeg følte var en trang til å gråte. Syns bare det var så utrolig trist og feil å se henne sitte der i en stol på et rom sammen med de andre barna, som også ventet på å bli hentet. Stakk meg i hjertet. Men jeg tok meg i det og smilte til Emma, barna og de voksne. Jeg må jo for all del ikke vise Emma hva jeg føler for barnehagen, det vil ikke gjøre noe bedre. Men jeg forteller henne at jeg helst ville vært hjemme sammen med henne og at jeg syns det er dumt at jeg heller må jobbe. Hun forstår det kanskje ikke, men...

Behovet for penger skriker tydeligvis høyere enn mammahjertet.

Nyheter for de som ikke allerede vet.... :)

Noen ganger skjer det litt mer enn vanlig. Vi skal ha en ny baby i februar en gang. Nå er det kanskje ikke en nyhet lenger for de fleste, men det var heller ikke noe jeg hadde lyst til å poste på bloggen før noen visste det... Vi gleder oss, blir kult med et søsken til Emma. Denne gangen har vi bestilt en fornøyd sovebaby, så det blir bra! Samtidig vet vi at det bare blir mindre tid til kjæresteri med flere barn, så skal forebygge litt med et ekteskapskurs en helg i oktober.. ;) Blir vår første helg alene, så bare det er jo god næring. Har hatt lyst til å ta det kurset lenge, har fått det anbefalt av Sidsel og Espen, for de som kjenner dem (Det "perfekte par", med "perfekt familie", som alle ser opp til, men det har ikke kommet av seg selv. De har jobbet bevisst og hardt med forholdet sitt gjennom mange år. Og når de har jobbet hardt, må vi jobbe hardt.)

Og så skal vi flytte. Ikke langt. 50 m. Så det er ikke sååå spennende, men det er større. Det er mer plass vi flytter til. Jeg syns det er litt vemodig å flytte nå som vi endelig har fått det fint, og ikke minst flytte fra Thomas alias Isak Sellanrås store hageprosjekt. Men det skal også bli utrolig deilig med eget soverom og rom til lille Ems. Og tørketrommel. Ikke mer klesvask som konstant henger til tørk i stua, eller klær som ligger i sofaen som skal brettes, for nå kan haugen i alle fall ligge på det litt større badet. Så nå håper vi på å få solgt fort som svint, blir visning her til uka.

Jeg har jobbet i noen uker nå. Går veldig fint. Hittil har Emma vært med Thomas/mamma/meg, men på mandag begynner hun faktisk i barnehage. Det blir en forandring. Men jeg tror det blir ok. Det må bli sånn nå. 

Ymse

Dette er fra flyplassen i San Francisco. Emma lekte seg med noen baggasjetraller. Da vi mellomlandet i London var det natt for oss og Emma hadde ikke sovet stort på flyet. Likevel var hun nysgjerrig på alt og alle og ville helst spasere rundt alene og smile til alle som satt og ventet...Lille sjarmøra.

Twin Lakes i Santa Cruz. Vannet var kaldt, så det ble med vassing (Thomas badet én gang). Emma ivret av fryd når bølgene kom og skylte over føttene hennes.

House of knitting i Monterey. Mamma: tipper du hadde kost deg der inne!!

Livets glade dager :)

Oakland temple

Her er noen bilder fra Oakland tempel. Tempelet ble bygget i begynnelsen av 60-årene, så et av de eldre i moderne tid. Veldig stort og fantastisk beliggenhet. Templet ligger oppe på en topp med utsikt over hele Oakland.

Hodet går om natten også

Til tross for at jeg ikke er så god i engelsk at jeg kan uttrykke alt jeg ønsker, og vi har bare vært borte i 3 uker, tenker jeg merkelig nok en del på engelsk ennå.. Så, right now I just can´t fall asleep and have to do something while I´m waiting to get tired again.. Vel, jeg blir alltid så engstelig for rettskrivningen når jeg skriver engelsk, så tror jeg holder meg til norsk.. Det er så mye vanskeligere å få døgnet på plass når man reiser østover. Vi har vært en del våkne på natta og dermed sovet lenge om morningen etter at vi kom hjem. Nå gidder jeg ikke å ligge og vente på trøttheten, så skriver litt i mens. Tenkte på is. Thomas er svært svak for is. Vi har hatt en uoffesiell istest gående en stund, litt i rykk og napp. For to år siden spiste vi Dreyers "Cookie n´cream" i USA og har siden da prøvd å finne noe som kom i nærheten av den. Etter å ha smakt den igjen i sommer, skjønte jeg at vi har hauset den opp, men Thomas syns den fremdeles var veldig god og tømte hele bøtta... (i tillegg til noen andre bøtter. Bla Ben& Jerrys strawberry cheescake, som vi begge syns var altfor søt.)

Uansett, vi har prøvd bla. Haagen daz, Kulinaris, Hennig Olsen mm, men den beste Cookie n cream vi har smakt er rett og slett den man blander selv. Ta en god vaniljeis, bland inn knuste Oreo kjeks og topp gjerne med hjemmelaget, varm sjokoladesaus. Mmm!

Kjøpeis-vinneren av de vi har smakt så langt, må forøvrig bli Ben&Jerry´s "Phish food". Den spiste vi på bryllupsdagen vår som var i juni. Thomas tok meg med på Mr. India i Oslo (god mat og ellers en hyggelig opplevelse), det ble årets første bad på Katten (og forløpig eneste... Må gjøre noe med det!), og film og Phish food da vi kom hjem. Veldig fin kveld.

Iskrem er egentlig ikke min greie (sjokolade derimot...), men det var det jeg tenkte på, så...

Jeg skal prøve å sove nå. Planer om å få noe ut av dagen i morgen,dvs. om noen timer, gjerne plukke litt blåbær om vi finner.

California 2010

I år ble det en skikkelig ferie, i motsetning til i fjor (som da besto i svært mye sofasitting, babybæring, og hvor den største fornøyelsen vi hadde var å følge mer med på Tour de France enn hva normalt er). Vi er glade for at vi dro, og hvor dro vi? Santa Cruz, California. Vi besøkte søsteren til Thomas, Katrine og hennes familie, som åpnet hjemmet sitt for oss i hele 3 uker. I tillegg fikk vi benytte oss av trucken deres når vi ville. Tusen takk! :) Det er definitivt litt annerledes å reise med barn. Heldigvis tok vi den samme turen for et par år siden, og hadde ikke noe kjempe behov om å sightse hele tiden. Det ble noen turer på stranda, shopping, rusling downtown, rolige soldager i hagen, mating av høner, barbeques (sosiale folk der borte!), tempeltur til Oakland mm. Og så fikk jeg min etterlengtede tur til Monterey hvor vi sov en natt på en nydelig, viktoriansk bed & breakfast (Gosby House Inn, ligger midt i hovedgata i Pacific Grove). Har hatt lyst til det siden vi var der sist. Montery/Pacific Grove er bare et helt nydelig sted ved Stillehavkysten. Trærne er helt forblåste, de har skikkelig "bakoversveis", alle husene er forskjellige, men passer likevel sammen. Tre-og murhus i alle former og farger, masse farger, og gjerne dekorert med sommerfugler, hjerter og kinalykter. Blomster og frodige planter i hagene, tydeligvis mange kreative og "grønn-fingrede" som bor der, sannsynligvis en god del gamle hippier. Jeg fikk også et gledelig gjensyn med Wholefoods, love it! (Ble også et par turer til Wholefoods i Capitola. Mitt Disneyland).

Dagen etter Monterey kjørte vi ned til Pebble Beach og Carmel, men disse stedene hadde bare penger og ikke sjarm. Vel, pent var det, men det oppstod ingen forelskelse slik det gjorde med Monterey.

Den nest siste kvelden fikk Thomas og jeg oss en date på Boardwalken. Det var SÅ gøy! Har blitt lite berg-og-dalbaner de siste årene, så var skikkelig kick å ta "Giant Dipper), USA´s eldste berg-og -dalbane fra 1920-årene (eller der omkring). Suget i magen var så stort at jeg knapt fikk puste, men det var helt fantastisk gøy!! Trenger litt moro innimellom rutiner og mamma/pappa-rollen.

Vi fikk snakket med ganske mange om politikken i USA og Obama. Bare så det er sagt; jeg er ikke lenger fan av Obama. Da Obama var på besøk i Norge i forbindelse med Nobels Fredspris, ble jeg revet med av hans karisma og fantastiske tale. For oss som er vokst opp i et sosialistisk land synes det heller ikke så ufornftig når Obama prøver å dra USA i den retningen, og jeg har tidligere syntes at det har vært litt vanskelig å forstå amerikanernes motforestillinger mot den nye helsereformen. Men dette har endret seg etter at vi har snakket med flere amerikanere. Vi traff ikke en eneste en som støttet Obama i hans politikk. Nesten ingen ville ha den nye helsereformen, men Obama presset det igjennom likevel. Hva blir det? På grensen til diktatur. USA har ikke råd til den, de har allerede en helt vanvittig høy gjeld til Kina, og høy gjeld er ikke bra, man mister frihet. USAs grunnlov er på ca 13-14 sider, men regningen for helsereformen er på 200-300 sider (husker ikke eksakt antall)...

Det vil bli høyere skatter, mer offentlig kontroll, flere offentlig ansatte, vanskeligere for det private markedet. Amerikaneren vil ha en regjering som beskytter, ikke kontrollerer. Men det er det de er i ferd med å gjøre nå. Amerikanerne vil ha frihet til å forvalte sine egne penger, ikke at mye av det skal gå til skatt, slik at staten kan bestemme hva pengene skal brukes til. Vi i Norge er jo vant til dette, hvor vi har de rød-grønne som helst vil bestemme hva skoleelever har på matpakka, og sikkert snart hvor mange klemmer og hvor mange timers søvn hvert barn får, så alle skal få likt antall (løst sitert fra Kristin Clemet, Høyre). USA har en helt annen historie og kultur enn oss, USA er bygget på "The American Dream", at man kan prøve lykken, jobbe seg oppover, stå på, for så å kanskje oppnå noe stort. Folk vil skape noe, lage arbeidsplasser, bidra med noe. Jeg la merke til at folk der borte legger sin ære i å gjøre en god jobb, om de så jobbet i kassa på en matbutikk gjorde de sitt ytterste for å yte service og være vennlige. Sånt er det ikke like mye av her i landet syns jeg... Hvis det plutselig skal bli slik at man kan nå så og så langt, men ikke lengre, vil sannsynligvis folk slutte å jobbe like hardt. Det er ikke noen belønning å streve etter, annet enn integritet. Hvis det f.eks lønner seg å gå på trygd, gjør mange det. Bare se på Norge. Det er flere argumenter og sammenligninger jeg kunne tatt med for å forklare, men det blir litt mye her nå og det supper seg fort litt sammen. En positiv ting med Obama er at han er mer internasjonal en Bush, og har bedret forholdet til andre nasjoner. Så utad er det ikke lenger like flaut å være amerikaner.

Tilbake til ferien.., det var veldig fint å tilbringe mye tid med Krugers, bli mer kjent, skape minner. Det var fint å oppleve noe annet, komme bort. Jeg liker at amerkanere er så vennlige og høflige. Jeg liker at de sier "excuse me" når man kommer borti hverandre, selvom det er du som dultet. I Norge turer man på, presser seg inn på toget før alle passasjerene har gått av og gjerne med et litt surt ansikt. Jeg mener ikke at nordmenn generelt er sure, men det hadde ikke skadet med litt mer høflighet her i landet. Uansett, da jeg var borte kjente jeg at røttene mine er i Norge, jeg savnet det norske, maten, naturen, at ting er litt mindre og mer nøkternt. Men ikke misforstå, jeg er sjeleglad for at vi ikke har tilbragt hele sommeren traskende rundt på Holmlia, da hadde jeg gått på veggen. Borte er alltid bra, for da blir hjemme best!

Thomas og Emma på stranda i Santa Cruz, med Boardwalken i bakgrunnen.

My dream came true! B&B i Monterey.

Melk og honning

Jeg er takknemlig for alt jeg har, og det er mye. Det er ingen selvfølge med fred og frihet, selv om det burde være det. Det er et privilegium å bli født i et godt, rikt og fredelig land. Et land må ikke være rikt for at man skal ha det godt, men det gir mange muligheter, f.eks til skole. Jeg tenker ofte at det flyter av melk og honning her, vi har jo så mye god mat og blir så mette. Nam! til all den gode maten jeg spiser. Det er jo urettferdig, med tanke på alle de som ikke har det sånn. Så det minste jeg kan være er å være takknemlig, takke for alt jeg har og får. De to på bildet under er jeg veldig takknemlig for ;).