Jeg elsker alt som er godt

Jeg elsker alt og alle som får meg til å føle godt for morsrollen og familien. Når perspektivet løftes fra det verdslige perspektivet til det guddommelige perspektivet, er det så mye lettere å se og føle at det er fantastisk å være mor, det er en ubeskrivelig viktig oppgave. 

En av mine "skrekk-tanker" er tanken på å bli utsatt for en alvorlig ulykke, at jeg eller Thomas blir invalid, brannskadet, et eller annet som gjør at livet forandrer seg totalt og at det blir annerledes å leve sammen. Hvordan takler man det? 

Linken (jeg får ikke til å lime inn linken så man bare kan klikke på den, men den kan kanskje limes inn i adressefeltet. Eller gå inn på www.mormonmessages.com: "My new life") nedenfor er til en kort, liten film som viser at det er mulig å  fortsette å leve sammen etter slike utfordringer, og  at man kan ha det veldig, veldig godt. Den handler også om å forstå sin guddommelige natur. Jeg ble rørt og oppbygget. Jeg er takknemlig for kjærlighet, håp og tro, som fører til lykke. 

http://www.lds.org/ldsorg/v/index.jsp?locale=0&vgnextoid=bd163ca6e9aa3210VgnVCM1000003a94610aRCRD&channelId=

bd163ca6e9aa3210VgnVCM1000003a94610aRCRD&sourceId=

5f9653e760468210VgnVCM100000176f620a____

Emma er den nye grenen på et stort og flott tre.

Jeg er så glad for at jeg har så mye og fin familie. Det er så mange å være glad i, så mange å være sammen med og det er så fint med alle de ulike personlighetene. For noen uker siden var mamma, Emma og jeg en liten tur i Trondheim for å hilse på noen av de. Det var flere år siden jeg hadde vært der, så det var virkelig på tide. Vi bodde hos Bestemor i hennes nye, mer praktiske leilighet. Men den var like koselig og med hennes lune preg, som i rekkehuset hun bodde i før. Det var så godt å bare være der. Fire kvinner (Emma er kanskje litt liten til å kalles kvinne nå, men hun vil jo bli det...), fire generasjoner.

Vi besøkte også Farmor og Farfar. Farfar bor på sykehjem nå, men får besøk av Farmor et par timer hver dag. Det var lett å se at hun er glad i han, og hun gjør alt hun kan for at han skal ha det bra. Hun hadde med roser til han og ga han ostepop :). Etterpå ble vi med opp i deres (eller hennes..) leilighet og fikk deilig servering, på tross av at hun ikke kan stå oppreist uten å holde seg i noe, og at jeg hadde sagt at det ikke var nødvendig. Farmor har stelt for andre hele livet (mor til 7 barn, kone og sykepleier), så det har nok blitt en del av hvem hun er.

Vi fikk også besøk av Bestefar, Onkel Bjørn og Tante Gunn hjemme hos Bestemor, som disket opp med nydelig trøndersodd, nam! Det var veldig hyggelig at de tok turen for å hilse på oss (og særlig Emma).

Glad for at du ble med på tur sammen med oss mamma! (for Thomas var opptatt og jeg hadde ikke kjørt alene. Er ikke like tøff (eller uansvarlig...:p) som mamma, som kjørte alene til Trondheim, med meg liggende løs i en bag i baksetet, mange, kalde minusgrader ute , glatte veier og midt på vinteren!

Så godt vi har det i fredelige Norge på en deilig vårdag.

Thomas syns jeg lignet på Marit Bjørgen med Emmas solbriller... :p  

Topplue og gode smil

Jeg koser og klemmer og nusser henne, men det er umulig å få nok. Hun er så god.

Snuppi med topplue på i "lekegrind" mens jeg vasket gulvet.

Utforskeren.

Ledninger er fremdeles toppers.

Emma fikk et skikkelig Steiner-antrekk av oldemor Marit. :)

Marit

Noen er det alltid hyggelig å se. En av de er min venninne Marit. Vi møtes ikke så ofte, det var faktisk et helt år siden sist, tro det eller ei, før vi møttes igjen i dag. Tiden flyr virkelig. Men det føltes likevel som det var kort tid siden sist, det er aldri rart å se henne igjen og det er alltid veldig fint å snakke med henne. Er så glad for at du kom, Marit! :) Setter pris på møtene våre. Vi har jo grunnlaget med tirsdagsgrøt (selvom du alltid satt med nesa i Donaldblader mens vi spiste), min evige kamp etter Maryland cookies (vi hadde jo sjelden sånt hjemme hos oss, og om så måtte alt deles på 4-5 unger), Donaldklubb, herlige turer til Herføl (med spennende nakenbad og topp-5 lister over de kjekkeste guttene), Hippieprosjekt (Jewel Starshine og June Sunflower, var det ikke?) osv.... Men det er ikke bare minnene som holder vennskapet i gang. Jeg liker å være sammen med deg, det er lett å snakke med deg. Fint og interessant. Og så blir du jo en liten motvekt til alle "mamma-venninnene" mine (no offense, hot mamas, glad i dere og), trenger det og. Stå på videre med jobbingen, Marit. Du har talent og teft. Og grattis med straks fullført skolegang. Snakkes. Snart. ;)

Girls just wanna have fun

Det er fantastisk å være mamma, det er fantastisk å være sammen med lille Ems, men noen ganger (som ikke er så ofte) er det fantastisk å være bare meg, Ida, med andre venninner. Vår supre event-Jenny inviterte til jentekveld her en fredag, og vi hadde det veldig koselig alle sammen. Vi hadde "vårrengjøring" av kropp og sjel. Hjemmelagede ansiktsmasker, fotbad (Carrie masserte inn alles føtter med peeling og fotkrem! Tuuusen takk :D, deilig! Og ikke noe alle vil gjort...), og neglelakkering. Jeg fikk personlig assistanse av neglelakk-ekspert Karolina.

Håper det går greit at jeg legger ut disse bildene... :) Leggene til Maria er hvite, men tro det eller ei, ikke hvitere enn mine!

Ansikstmaskene bestående av olje, egg, honning og youghurt var veldig rennende, men en haug med havregryn hjalp litt på konsistensen... :)

Oh yeah!

Onkel Sveinung hjelper Emma med å få en litt tøffere stil.. ;) Dette er fra en søndag vi feiret Idars bursdag (han er ennå i 50-åra... ;) Veldig hyggelig å samles så mange (masse familie!) og å spise deilig, deilig mat.