søndag 22. april 2012

Money can´t buy you love

En liten kommentar til intervjuet med Martine Aurdal i magasinet "Mamma", se link her.

Jeg forstår poenget hennes. Hun mener at alle kvinner og mødre bør jobbe fulltid for å bidra til at kvinner
 skal få lik lønn og tjene like mye som menn. Jeg er enig i at kvinner og menn burde få lik lønn for likt arbeid. Selvfølgelig. Men jeg er likevel ikke enig med henne i at det er riktig for alle mødre å jobbe fullt. Det må være opp til hver enkelt familie. Martine Aurdal er feminist, men jeg blir litt trist når hun snakker i mot det som er det viktigste for mange kvinner og mødre, nemlig oppgaven som mor og tid med barna. Så, Martine, gjør din greie, men la andre velge for seg selv. Jeg jobber når jeg må, når det er nødvendig for familien, men jeg kjenner at hjertet stritter litt i mot, penger kan aldri bli viktigere enn den dyrebare tiden med barna.

"Et barn trenger en mor mer enn alt som kan kjøpes for penger. Den største av alle gaver er å tilbringe tid sammen med dine barn."
(Ezra Taft Benson)




9 kommentarer:

  1. Flott innlegg! Arnfinn

    SvarSlett
  2. Et spennende innlegg. Vi er nok våre ulike filosofier angående dette. Men det er jo bare sunt.

    Jeg forstår både deg og Martine Aurdal. Dere vil begge nå frem med deres formel på godt familieliv. Martine med sine ideer om arbeidsliv og dine som hjemmearbeidende mor.
    Selv kommer jeg til å lage min egen formel som vil kombinere det beste fra begge verdener. Jeg er opptatt av at selv om man har barn er det viktig å ikke glemme seg selv oppi det hele. En mor har sin identitet og den skal man ta vare på best mulig måte. :)

    SvarSlett
  3. Takk, jeg er helt enig med deg. Man vil aldri angre på at man var sammen med barna sine.

    SvarSlett
  4. Enig med deg ida

    SvarSlett
  5. Jeg vet ikke om noen som har angret p åat de har brukt tid p åbarna sine. Selvfølgelig er det viktig å ha en egen identitet, men et går faktisk ann å ha egne interesser selv om man ikke deltar i yrkeslivet. Dessuten er man jo ikke småbarnsmamma for evig, og tidsnok kan man bruke mer tid utenfor hjemmet i gjen. Småbarnsårene går så fort!

    SvarSlett
  6. Ja det er mange veier å løse et familieliv. Det er ikke gitt en fasit i hånden akkurat. Jeg har kun meg selv å tenke på. Så klart at det spiller inn i min tankegang.

    I det hele tatt så spiller lykke inn. Hva man som man selv blir lykkelig av. Når jeg snakker for meg selv blir jeg lykkelig av å jobbe. Uansett hva man velger tror jeg barnet vil merke om mor er lykkelig eller ikke. En lykkelig mor har mer å gi til sitt barn. Det er det jeg tror Martine Aurdal vil frem med, selv med sin kanskje noe direkte fremtoning. Det er hverken feil å jobbe eller å være hjemme. Den lykkelige følelsen er den aller viktigste følelsen :) Den følelsen er helt individuell og har ingen formell.

    SvarSlett
  7. Fint sister Heidi, Mange takk at jeg fikk være sammen med din familien 2 dager. So en evig familien her på jord. Klem Bibi Shabira

    SvarSlett
  8. Takk for kommentarer alle sammen! :)
    Kajsa: Jeg kommer ikke med noe fasitsvar, men det gjorde Martine, og det provoserte meg. Det er absolutt viktig å ha andre interesser enn bare barna, helt enig i det. Samtidig innebærer det et visst offer å ha barn. I tillegg til sin egen lykke er det viktig å sørge for barnas behov, slik at de har det bra.
    Men som du sier, det er opp til hver enkelt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant Ida. Du kjenner jo meg så godt at jeg er jo bare glad i å diskutere :) Jeg lærer masse av å høre hva andre mener. Det er opp til hver enkelt familie ja. Det spiller jo ingen rolle hvor man er om dagen, så lenge dagene føles meningsfylte. Martine er nok en 100% feminist som jeg kaller det. En som kun ser sin egen sak og ikke andres. Da er det bedre å være en 50% feminist som har sine synspunkter men som er åpen for andres.

      Du kan bare skrive om andre temaer også :) Jo mer vi deler av våre synspunkter jo bedre er det. Jeg ser jo at du og din mann gjør en fantastisk jobb med barna deres. Er kjempelett å være tante til de. Har lært mye av å passe de. Dessuten ser jeg at du trives med å være sammen med de jevnlig. Det finnes mange veier til lykke :) Kanskje mine barn blir oppdratt litt forskjellig fra dine. Men det synes jeg bare er positivt. Slikt skaper rom for at vi kan lære av hverandre, og se flere løsninger.

      Slett