Rollebytte

I går hadde jeg en fantastisk dag. Jeg var leder for noen ungdommer på et ungdomsarrangement, og var borte fra tidlig til sent. FRIHET!! ;).  Jeg hadde ikke noen spesielle oppgaver, annet enn å ha litt oversikt over jentene, så jeg kunne virkelig bare kose meg. Mange hyggelig mennesker å prate med  (er det virkelig ingen som drar meg i beinet og roper "mamma!" mens jeg prøver å snakke? ...herlig!), både kjente og ukjente, cupcakekurs (snek meg med selvom jeg var leder. Det var lurt, for jeg fikk både pynte og smake <3), kjempemorsomt åpningsshow hvor bla. lillebror Even spilte skuespill, umulig å ikke le.., konsert med live band, dans, stemning, pizza...
Ingen grinete barn (bortsett fra ungdommer som klaget på at de var trøtte fordi de måtte stå opp kl 8.00.... De skulle bare visst..hehe...), mas eller bleier å skifte... En smak på frihet og jeg ville nesten ikke hjem igjen ;p....

Mannen min har sjelden vært alene så lenge med barna. Da jeg kom hjem sa han:
"Dette har vært den leeeengste dagen i hele mitt liv!! Etter at du dro sjekket jeg etterhvert klokka, for jeg syns du hadde vært borte lenge, men da hadde det bare gått en time...." Hahaha.... :)
Han sa at det er mye arbeid, og at man ikke får gjort så mye annet enn det som har med barn og hus å gjøre. I know. Helt ok å  sette han i mine sko for en dag, altså.
Jeg kan forstå de som vil ut, jobbe med noe spennende, de som syns det er klaustrofobisk å være hjemmeværende. Samtidig er det når man er hjemme at man oppdager hva man ville gått glipp av. De fine stundene, de morsomme stundene. Nærheten. Så, etter en dags ferie er jeg back in business, med andre ord: oppvasken venter!! ;)


P.s: Thomas er en super pappa. Barna elsker ham. Til tross for at han syns det var mye i går fikk han laget vafler, brød og en stor middag, og vært på butikken og lekeplassen. Well done!