Kveldsprat

Dette er typiske ting jeg normalt ville skrevet i dagboken til datteren min. I kveld ble det her, mest av interesse for nærmeste familie, kanskje.

Legging av barna er som regel et lite prosjekt hos oss. Det er særlig eldstejenta som har lakenskrekk, og hun kommer stadig tuslende ut på stua eller hopper oppi senga til lillebror. Det blir ofte trusler om å ta kosedyr og at hun må på kontoret hvis hun ikke hører på oss, og de må som regel gjennomføres. I kveld ville hun heller ikke legge seg, og i så fall måtte jeg ligge sammen med henne. Jeg pleier ikke det, når kvelden kommer er jeg klar for å gjøre andre ting. Men i kveld orket jeg ikke en lang runde med skriking og protester, det er jo ikke noe hyggelig, så jeg etterkom ønsket... Så vi ble liggende og prate i stedet, veldig koselig og morsomt.
Vi snakket om hvor gamle vi var, og at om lenge, lenge blir hun også voksen.
Hun: Da kan jeg bruke minibleie sånn som deg!
Jeg : Ehe...ja, det kan du.
Hun: Og så kan jeg gå i Templet. Der kan man gjøre mye. F.eks....spise!
Jeg: Ja, blant annet...og så blir du dame sånn som meg. Lillebror blir mann, sånn som pappa.
Hun: NEI, jeg blir mann!!!
Jeg: Kremt....du blir faktisk dame.

Hun er en bestemt liten frøken, som ofte sier motsatt av det vi sier.  Men jeg tror ikke hun gjør alvor ut av det, altså det med at hun skal bli mann... :p Hun er veldig jente, liker rosa og lilla og vil helst gå med kjole. I går tok jeg henne med på et lite teaterstykke og hun insisterte på å ha med seg en liten håndveske med lepomaden sin oppi.
Her om dagen da jeg støvsuget, ropte hun i alt ståket: Kan du kjøpe en rosa støvsuger til meg? Rosa altså.
Apropos ønsker, så ønsker hun seg en hund også: "Kan dere kjøpe en ORDENTLIG hund til meg?" ...ehhh, nei, det kommer ikke til å skje. Siden vi ikke har gjort noe med den saken, spurte hun igjen i går  "kan du hjelpe meg å kjøpe en ordentlig hund?".

Noen ganger kan hun drive meg til vanvidd, ofte ber jeg om mer tålmodighet og kjærlighet, så jeg kan takle og behandle barna på en bedre måte neste dag. Men som oftest er hun en veldig god, snill og omtenksom jente. Hun er smart og veldig observant.
Da jeg skulle legge henne tidligere i kveld, oppdaget jeg en død edderkopp på gulvet ved sengen hennes. Jeg tok den opp og viste den til henne, før jeg kastet den ut av vinduet. Så spurte hun: "Er den i himmelen nå?".... Jeg måtte smile. Jeg vet ikke helt om edderkopper kommer til himmelen..., men hun hadde tydeligvis fått med seg noe vi har snakket om før...at man kommer til himmelen når man dør.
For en perle, for en skatt. Måtte jeg klare å alltid ta godt vare på henne, og gjøre mitt aller beste for å gjøre henne sterk og trygg. <3