Palma

Hei...Etter en fantastisk kjærestetur for et par uker siden har jeg droppet nettet litt og heller gått inn i bøkenes verden. Ble godt vant på turen til å lese, og elsker det. Men, her er noen bilder fra turen. Vi var noen deilige, lange dager (ja, for minus oppvask, rydding, matlaging etc. er det plutselig utrolig mye fritid) i Palma de Mallorca, som er hovedstaden på Mallorca. Når jeg hører Mallorca tenker jeg "harry". Men jeg kunne dratt tilbake (bortsett fra at siden vi ikke får reist så mye, vil vi helst reise til et sted vi ikke har vært før). Bla. pga. av hotellet Feliz. Fantastisk. Og så er det mye å se. MANGE gamle bygninger, kirker og borger. Stor gammel by med utallige smug og smale gater, en skikkelig labyrint.

 Tourists.... :)

 Bak meg er Es Baluard- et museum/galleri med moderne kunst, som visst nok var verdt et besøk, men det rakk vi ikke. Men gikk forbi mange ganger siden vi bodde litt utenfor sentrum.

 En fantastisk katedral, bygget over 300 år. Rosevinduet på motsatt side (ikke det på bildet...) er det største i hele verden. Til og med Thomas syns det var verdt en tur inn.... :) Gaudi har laget noe av interiøret.

 Es Trenc. Den beste stranda vi var på. Ingen bygninger i nærheten pga. naturreservat. Utrolig deilig, klart vann og ganske få folk (45 min kjøretur fra Palma). Obs: vi ble litt paffe over at noen badet i bare nettoen og flere var ikke så nøye da de skiftet og droppet håndkleet. Mange tyskere, og de er tydeligvis meget frigjorte!

Hmmm... Eureka! Den flyvende mannen satt på en liten "usynlig" plate, som må være en magnet eller
noe...

 MMMMMMmmmmmmmm......frokost på hotellet. Fremdeles mett og kjenner samtidig magen mase etter mer. Deilige farger, deilig mat og sjokolademelk til Ida hver dag! :) Barnslig glede over å være på hotell!

 What makes you Feliz (happy)?

Tatt fra taket, hvor det var solsenger og boblebad :)

 Port de Sollier. Vi var på en "obligatorisk" rundtur.... :)

 Valldemossa. Chopin bodde visst her noen år.... 

 Gledet meg bla. til å spise masse god mat, og barbeque på hotellet var verdt å få med seg. Nam.

Så fornøyd med gullfarget vegg! <3

 Vi var SÅÅÅÅ sultne og ble så skuffa... Turismen gjør at hvem som helst kan drive restaurant, uten at de kan eller har hjerte for å lage mat. Vi kommer ALDRI tilbake, men det kommer jo alltids noen nye uvitende, sultne turister. Husker ikke hva "restauranten" het og ville uansett helst glemt det.

Drar du til Palma, MÅ du spise på "Simply Fosh". Veldig vanskelig å finne, gatene er som en labyrint, men det var verdt letingen. Restauranten hadde tidligere en Michelin-stjerne, men har gitt den fra seg, da det visst nok er veldig dyrt å holde på stjernen og lettere å tjene penger uten.Uansett. Maten var en nytelse og vi var fornøyde etter den lusne middagen kvelden før ;)

Sand, sol, vann, bøker, tid, hvile. Akkuratt det vi ønsket oss, akkuratt det vi fikk. Vi er så glad for at vi fikk tatt denne turen, og glad og takknemlig for de som hjalp oss med å passe barna mens vi var borte. Med Farmor og Mormor som verdens beste barnevakter var det null stress å slappe av. :)

Fra en mamma

Jeg leste en artikkel på  bloggen MadDam om kontantstøtten og hvor negativ den er for kvinner, samfunnet osv.., og kunne ikke dy meg for å svare. Jeg mener det burde være unødvendig å forsvare at man ønsker å oppdra sine egne barn selv. 
Er ikke det selvsagt? Det er visst ikke det lenger.
Her er artikkelen jeg kommenterer: http://maddam.no/2012/06/kontantstotta-den-virkelige-velferdsfella/
Under følger min kommentar. Jeg skriver den  til Sunniva, som er forfatteren av innlegget jeg kommenterer. Men den kan egentlig være til hvem som helst som deler hennes meninger og synspunkter.


"Kjære Sunniva. 
Har du barn? Vet du hvor mye arbeid det er å ha barn og å "administrere" et hjem? 
Jeg tror ikke kontantstøtten ene og alene er den største drivkraften til de som velger å være hjemme litt lengre. Økonomisk lønner det seg helt klart å heller jobbe. 
Kan du ikke se litt bort fra kroner og øre, og tenke litt på at det også har en verdi for samfunnet at de små enhetene -familiene- har det bra og fungerer godt? Er vi kun til for å jobbe for penger? Er yrkeskarriere det viktigste i livet? Jeg mener at familien er det viktigste, og så jobber man for å forsørge familien. Jeg skal jobbe litt på "ordentlig" snart, men da er det ikke for å få råd til flatskjerm i hvert rom, om du skjønner. 


Jeg jobber hjemme hver dag, men det er liksom ikke "godkjent" siden jeg ikke får lønn. De som jobber i barnehagen gjør den "samme" jobben, men får betalt. Da er det helt greit å ta seg av barn. Men vet du. De har ikke født barna, de har ikke trøstet dem om nettene, de skal ikke følge barna for resten av livet, og kan aldri erstatte en mors eller fars kjærlighet. Hvordan kan en institusjon erstatte det? Jeg mener ikke å kritisere de som jobber i barnehager, de gjør sikkert stort sett sitt beste. Men jeg er kritisk til systemet her i Norge og at det er blitt helt gjengs å plassere 1-åringer i barnehage, ofte fulltid. 


Har du barn? Jeg forstår ikke hvorfor kvinner skal motarbeide kvinner? Spesielt ikke feminister, som helst skal kjempe for kvinner og kvinners rettigheter. La meg være kvinne slik jeg ønsker å være kvinne. La meg leve i tråd med mine innerste ønsker. Hva er den utilstiktede effekten med kontantstøtten? At mor får mer tid med barna? Er det så ille? 


Vet du hvor mye man kan utvikle seg på å ha barn og oppdra dem selv? Vet du hvor godt det er å ha tid sammen? Og lurt. Jeg tror familier som har fokus på nettopp familien, har større sjanse for å holde sammen. Er ikke det litt positivt for samfunnet? 


Hjertet mitt sukker. Jeg syns det er rart at kvinner ikke forstår dette. Men,men... Vi er forskjellige. Jeg forstår at noen har stor glede av å være ute i "yrkeslivet", og mange gjør også en viktig jobb der. Jeg skal ikke dømme. 
Jeg skulle bare så inderlig ønske at yrkeskvinnene kunne gi rom til mammakvinnene også."


Hilsen Ida, mamma til to små.

Den beste medisin

I ettermiddag var vi på en veldig hyggelig (og god!!) familiemiddag (dessert: crumble-pie med epler og nyplukket rabarba fra hagen. Kortreist, friskt og  vidunderlig...) hos Bestefar og Mimi.
Barna koste seg med onkler, tanter, søskenbarn osv...

Hjemme har vi snakket litt om hva som er bra mat for kroppen og hva som gjør den godt.  I dag oppdaget eldstejenta vår at det er mer enn mat som er bra for kroppen. Da vi svingte ut av oppkjørselen til Bestefar og Mimi for å kjøre hjem, sa Ems:
" Familien er bra for kroppen!"

......  :) Oh yes. Godt poeng fra en liten frøken, som var tydelig lykkelig etter en ettermiddag med mye glede og lek.

Forglemmegei

Tur til Bogstad gård i dag med mamma og barna, mens Osteopatstudenten leste til eksamen. Se så fine forglemmegei! Tenkte med en gang på en tale som en av kirkens apostler, Dieter F. Uchtdorf, holdt i høst, og som heter "Forget me not". Nydelig tale spesielt til kvinner. Du kan se hele talen her.

Her er en liten oppsummering av punktene i talen:

"Sisters, there is something inspiring and sublime about the little forget-me-not flower. I hope it will be a symbol of the little things that make your lives joyful and sweet. Please never forget that you must be patient and compassionate with yourselves, that some sacrifices are better than others, that you need not wait for a golden ticket to be happy. Please never forget that the “why” of the gospel of Jesus Christ will inspire and uplift you. And never forget that your Heavenly Father knows, loves, and cherishes you."


Elsker å høre følgende (og ta det inn over meg):


"Just think of it: You are known and remembered by the most majestic, powerful, and glorious Being in the universe! You are loved by the King of infinite space and everlasting time!"

Ellers...Bogstad gård er et NYDELIG sted. Anbefaler å ta en tur! :) 

Matkurs

For snaue 2 uker siden var jeg på et fantastisk matkurs, som jeg må reklamere litt for. Jeg har tidligere nevnt bloggen Fleksitarianerliv, og det var damen bak denne bloggen, Gry Hammer, som holdt kurset.
 og det var også hjemme hos henne. Det gjorde en del av en god helhetsopplevelse. Nydelig, idyllisk område. Nydelig hjem. Akkurat sånn jeg drømmer om. Stort trehus, hage med epletrær, STORT kjøkken, osv... Uansett. Kurset var som et mentalt SPA for meg. Masse ny kunnskap, inspirasjon, smaksprøver i rikt monn og surdeigsstarter med hjem! :D I korte trekk lærte jeg om å behandle mat på riktig måte, bla. bløtlegge korn, nøtter og frø, bake surdeigsbrød, lærte å lage div. smoothies/drikker, pålegg mm. + om supermat som fersk melk rett fra kua og kraft! Så nå er det bare å finne en bonde jeg kan tigge fersk melk fra ;p

Gry har opparbeidet seg kunnskap over mange år, og er veldig grundig. Helt supert å få servert tips og råd uten å måtte lete frem alt selv. Hun holder nytt kurs lørdag 9. juni. Se info her.
Hvis du er glad i mat og ernæring, med fokus på et optimalt næringsinnhold i maten, er dette et kurs jeg anbefaler!

Frøknekkebrød. Gode og mettende.

Jeg har bakt surdeigsbrød!! Barna er ikke fra seg av begeistring, men det er jeg! ;)

Jeg går i tro

I dag, som alle andre søndager, skulle vi i kirken. Det er mye som skal gjøres klart og huskes på før vi drar, og i dag syns jeg det var ekstra slitsomt. Trøtt selv, og trøtte, grinete barn. Tanken på å få slippe fristet. Slippe sutring, mas, bare stenge en dør og dra dyna over hodet. Men, jeg visste at det ikke ville gavne meg mye, i motsetning til hva det gir meg å være i kirken.
Hvorfor drar vi, hver søndag og opptil flere timer?

Jeg føler godt når jeg er der. Jeg blir undervist og påminnet om gode sannheter. Jeg blir styrket og inspirert. Og jeg drar fordi jeg tror at Jesus Kristus faktisk lever, og at hans kirke på jorden i dag er Jesu Krisit Kirke av Siste Dagers Hellige.

Kanskje kan det virke fjernt i vår verden, vi har det vi trenger og er vår egen herre. Hverdagen er fyllt opp med så mangt, aktiviteter, matlaging, jobb, trening. Dagene ruller avgårde, jeg kjenner at jeg ikke alltid henger helt med. Tiden går raskere enn jeg klarer å arbeide. Når skal man tenke på Gud? Kjenne på savnet etter noe mer? Finne svar på de store spørsmålene? Og hva er vitsen, vi har det jo så fint?

Vel, søndag er en dag hvor jeg tar litt pause fra hverdagen. En dag hvor jeg får mer tid og anledning til å fokusere på det som har evig verdi. Og, ja, jeg har det vanvittig fint. Jeg ser ut på sommer-Norge. Trærne er friske, lysegrønne av håp om en deilig sommer, solen smiler ennå over den blå horisonten. Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig. Vi er friske, har alt vi trenger. I tillegg til alt dette kan jeg ha fred inni meg, fordi jeg tror. Jeg hungrer ikke etter svar, jeg har de. Jeg kjenner meg så vanvittig heldig. Samtidig litt feig fordi jeg sjelden deler svarene med andre. Jeg tenker at andre kanskje ikke er interessert. Vi har det jo så fint, hva skal vi med Gud? Men jeg kan jo ikke vite hva andre tenker. Så "prove me wrong", og ta en titt på http://mormon.org/faith/ for å lære mer om hva jeg tror på (eller spør meg). Hvis du vil. ;)

Englevakt og en engel av en mann ;)

Her om dagen så jeg på datteren min og tenkte at når jeg dør skal jeg være engelen hennes. Og engelen til barnebarna vi sannsysnligvis en gang  vil få...osv. Fordi jeg elsker henne, og sikkert også vil elske resten av etterslekten min. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å passe på dem og hjelpe dem gjennom livet på jorden. Jeg vet ikke hvorvidt jeg får ønsket mitt oppfylt, og heller ikke hvor mye jeg kan hjelpe dem, men jeg vil sikkert holde øye med dem og heie på dem så mye jeg kan. 

Det er ikke så ofte jeg tenker på engler, og det er ingen hvite fjær som tyder på at de er rundt meg, slik prinsesse Märtha Louise hevder å ha opplevd. Men jeg tror de finnes rundt oss alle, og er det ikke naturlig om det er våre egne forfedre som heier spesielt på oss? Akkurat slik jeg vil heie på mine etterkommere. Vel, det er mine tanker. Jeg vet ikke. Men alle har vel hørt noen si at de hadde englevakt når de har kommet lett unna noe som kunne gått alvorlig galt...

"Frelseren har lovet oss engler på vår venstre og vår høyre side for å støtte oss. (L&P 84:88) Han holder alltid sitt ord." (Fra en tale av Eldste Henry B. Eyring april 2012, s 23)

Men vi er her og nå. Jeg har barna mine hos meg og jeg er velsignet med en veldig god mann. Jeg vet jeg er heldig. Og veldig takknemlig for at jeg har en mann som elsker meg.

Et lite liv.

Jeg har ikke ord. Aftenposten i dag skriver om senaborter i uke 22, til og med senere i enkelte tilfeller. Det er sikkert mange av dere som har lest det, eller fått med dere debatten. Dette er ikke hyggelig lesning. Dette er ikke greit, ikke i det hele tatt.

"Rikshospitalets fødeavdeling får de vanskelige jobbene, abortene som er så sene at de skjer i det vanskelige landskapet mellom fødsel og abort.

- Det er klart det er belastende å legge et slikt barn til side, mens kolleger kanskje jobber for å redde et helt tilsvarende barn i et annet rom, sier jordmor Bodil Thorsnes.

Hun og hennes i kolleger har det i ryggmargen at de skal ta imot og redde liv. Det er det de er utdannet til, det er det jobben handler om. Da blir det vanskelig når de noen få ganger skal gjøre det motsatte, legge et bittelite barn til side og vente på at det skal dø. Noen ganger har det lille hjertet slått i over en time før det har kapitulert.

Personalet kunne ikke gjøre noe, å hjelpe det lille barnet til å dø ville være aktiv dødshjelp. Det er ulovlig. 

- Jeg har sett en barnelege uttale at de små ikke føler smerte. Jeg vet ikke, sier Thorsnes stille."

Hvem er vi, som påtar oss retten til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø? Hvordan er det mulig å la en liten baby ligge alene mens den venter på å dø? Det er sikkert mange ulike grunner til at kvinner tar abort. Det er mange leie skjebner, og i noen tilfeller er det forståelig at abort vurderes. Men likevel, det er svært alvorlig å ta et liv.  Særlig et lite uskyldig liv, som ikke får mulighet til å vokse opp fordi det ikke passer. I mange tilfeller er det ubeleilig, ikke i følge planen. Det er bare trist.  

Selv om det er lite, er det et liv. Et stort, vakkert eiketre har en gang vært et lite frø. I frøet er det liv, en spire til noe stort og fantastisk. Vær så snill alle, vi kan ikke fjerne de vakre spirene. 

Les Lindas innlegg om abort her. Hun spontanaborterte i uke 14 og fikk holde og studere fosteret sitt, som hadde blodårer og negler... 

Kringlekos

Jeg og barna rømte huset i går, så osteopatstudenten skulle få litt lesero (snart eksamen...). Vi dro til Bestefar og Mimmi og koste oss der hele dagen. Tok bla. en herlig sykkeltur til nydelige, nydelige Alby og Galleri F15. Flagrende farger mellom trærne (vakkert, litt kunst, kultur, øynene smiler). Den viden kjente Alby-kringlen (Pappa snakket om de minst 500 kaloriene, men kalorier tells ikke på en så deilig lørdag. Yum!) Tid til å prate og være sammen. <3

Kveldsprat

Dette er typiske ting jeg normalt ville skrevet i dagboken til datteren min. I kveld ble det her, mest av interesse for nærmeste familie, kanskje.

Legging av barna er som regel et lite prosjekt hos oss. Det er særlig eldstejenta som har lakenskrekk, og hun kommer stadig tuslende ut på stua eller hopper oppi senga til lillebror. Det blir ofte trusler om å ta kosedyr og at hun må på kontoret hvis hun ikke hører på oss, og de må som regel gjennomføres. I kveld ville hun heller ikke legge seg, og i så fall måtte jeg ligge sammen med henne. Jeg pleier ikke det, når kvelden kommer er jeg klar for å gjøre andre ting. Men i kveld orket jeg ikke en lang runde med skriking og protester, det er jo ikke noe hyggelig, så jeg etterkom ønsket... Så vi ble liggende og prate i stedet, veldig koselig og morsomt.
Vi snakket om hvor gamle vi var, og at om lenge, lenge blir hun også voksen.
Hun: Da kan jeg bruke minibleie sånn som deg!
Jeg : Ehe...ja, det kan du.
Hun: Og så kan jeg gå i Templet. Der kan man gjøre mye. F.eks....spise!
Jeg: Ja, blant annet...og så blir du dame sånn som meg. Lillebror blir mann, sånn som pappa.
Hun: NEI, jeg blir mann!!!
Jeg: Kremt....du blir faktisk dame.

Hun er en bestemt liten frøken, som ofte sier motsatt av det vi sier.  Men jeg tror ikke hun gjør alvor ut av det, altså det med at hun skal bli mann... :p Hun er veldig jente, liker rosa og lilla og vil helst gå med kjole. I går tok jeg henne med på et lite teaterstykke og hun insisterte på å ha med seg en liten håndveske med lepomaden sin oppi.
Her om dagen da jeg støvsuget, ropte hun i alt ståket: Kan du kjøpe en rosa støvsuger til meg? Rosa altså.
Apropos ønsker, så ønsker hun seg en hund også: "Kan dere kjøpe en ORDENTLIG hund til meg?" ...ehhh, nei, det kommer ikke til å skje. Siden vi ikke har gjort noe med den saken, spurte hun igjen i går  "kan du hjelpe meg å kjøpe en ordentlig hund?".

Noen ganger kan hun drive meg til vanvidd, ofte ber jeg om mer tålmodighet og kjærlighet, så jeg kan takle og behandle barna på en bedre måte neste dag. Men som oftest er hun en veldig god, snill og omtenksom jente. Hun er smart og veldig observant.
Da jeg skulle legge henne tidligere i kveld, oppdaget jeg en død edderkopp på gulvet ved sengen hennes. Jeg tok den opp og viste den til henne, før jeg kastet den ut av vinduet. Så spurte hun: "Er den i himmelen nå?".... Jeg måtte smile. Jeg vet ikke helt om edderkopper kommer til himmelen..., men hun hadde tydeligvis fått med seg noe vi har snakket om før...at man kommer til himmelen når man dør.
For en perle, for en skatt. Måtte jeg klare å alltid ta godt vare på henne, og gjøre mitt aller beste for å gjøre henne sterk og trygg. <3

Money can´t buy you love

En liten kommentar til intervjuet med Martine Aurdal i magasinet "Mamma", se link her.

Jeg forstår poenget hennes. Hun mener at alle kvinner og mødre bør jobbe fulltid for å bidra til at kvinner
 skal få lik lønn og tjene like mye som menn. Jeg er enig i at kvinner og menn burde få lik lønn for likt arbeid. Selvfølgelig. Men jeg er likevel ikke enig med henne i at det er riktig for alle mødre å jobbe fullt. Det må være opp til hver enkelt familie. Martine Aurdal er feminist, men jeg blir litt trist når hun snakker i mot det som er det viktigste for mange kvinner og mødre, nemlig oppgaven som mor og tid med barna. Så, Martine, gjør din greie, men la andre velge for seg selv. Jeg jobber når jeg må, når det er nødvendig for familien, men jeg kjenner at hjertet stritter litt i mot, penger kan aldri bli viktigere enn den dyrebare tiden med barna.

"Et barn trenger en mor mer enn alt som kan kjøpes for penger. Den største av alle gaver er å tilbringe tid sammen med dine barn."
(Ezra Taft Benson)

Stresstest. Roer ned med shopping på iherb...

Jeg elsker å se på programmer som f.eks Masterchef USA, men kunne aldri tenkt meg å delta selv. Først og fremst fordi jeg ikke er dyktig nok, men også fordi det ser forferdelig stressende ut å konkurrere med begrenset tid. Men vent litt...Deltagerene har ingen barn som skal "hjelpe" til med å røre og skrelle, eller som trekker ut kasseroller, sleiver og plastikkboller på gulvet, så det dannes en hinderløype på gulvet. De har ikke barn rundt seg som maser og skriker. De har ikke barn som akkurat har lært seg å klatre opp på bord og stoler, men som mangler kontroll (minsten landet på en bordkant her om dagen og fikk et kutt ved øye.. Det ser ut til å gro greit, men han må altså passes på konstant nå). Med barn på kjøkkenet, ja for de vil absolutt være på kjøkkenet, spretter jeg som en strikkball mellom barn-mat-barn-mat, og jeg ønsker meg ofte luksusen det er å lage mat i ro og fred.
Litt sliten i det siste her ja. Men sørget for å hvile i dag, og har spist masse mat og til og med sjokolade for å lade opp!! mmm.

SÅ, noe jeg elsker er å lese helseblogger! Lærer masse og blir inspirert, og ikke minst påvirket til å shoppe på iherb!... Favorittbutikken min i USA er Wholefoods, jeg kan gå å titte i evigheter for å finne ut hva jvil kjøpe, og iherb er for meg Wholefoods på nett. De har alt!!! :) 

Mens mannen min sjekker ut boligannonser (hans hobby ;), sjekker jeg altså ut helsekost.

Det første jeg bestilte var bipollen. Dette tok jeg en del som barn, så det er litt nostalgisk, og så er det veldig næringsrikt. For utfyllende info om pollen og biprodukter anbefaler jeg en titt på Fleksitarianerliv, hvor jeg ble påminnet om dette produktet.

Hvis du vil bestille noe fra iherb må du gjerne bruke min rabattkode ZUH701. Da får du 5 $ rabatt på din første bestilling. 

Rollebytte

I går hadde jeg en fantastisk dag. Jeg var leder for noen ungdommer på et ungdomsarrangement, og var borte fra tidlig til sent. FRIHET!! ;).  Jeg hadde ikke noen spesielle oppgaver, annet enn å ha litt oversikt over jentene, så jeg kunne virkelig bare kose meg. Mange hyggelig mennesker å prate med  (er det virkelig ingen som drar meg i beinet og roper "mamma!" mens jeg prøver å snakke? ...herlig!), både kjente og ukjente, cupcakekurs (snek meg med selvom jeg var leder. Det var lurt, for jeg fikk både pynte og smake <3), kjempemorsomt åpningsshow hvor bla. lillebror Even spilte skuespill, umulig å ikke le.., konsert med live band, dans, stemning, pizza...
Ingen grinete barn (bortsett fra ungdommer som klaget på at de var trøtte fordi de måtte stå opp kl 8.00.... De skulle bare visst..hehe...), mas eller bleier å skifte... En smak på frihet og jeg ville nesten ikke hjem igjen ;p....

Mannen min har sjelden vært alene så lenge med barna. Da jeg kom hjem sa han:
"Dette har vært den leeeengste dagen i hele mitt liv!! Etter at du dro sjekket jeg etterhvert klokka, for jeg syns du hadde vært borte lenge, men da hadde det bare gått en time...." Hahaha.... :)
Han sa at det er mye arbeid, og at man ikke får gjort så mye annet enn det som har med barn og hus å gjøre. I know. Helt ok å  sette han i mine sko for en dag, altså.
Jeg kan forstå de som vil ut, jobbe med noe spennende, de som syns det er klaustrofobisk å være hjemmeværende. Samtidig er det når man er hjemme at man oppdager hva man ville gått glipp av. De fine stundene, de morsomme stundene. Nærheten. Så, etter en dags ferie er jeg back in business, med andre ord: oppvasken venter!! ;)


P.s: Thomas er en super pappa. Barna elsker ham. Til tross for at han syns det var mye i går fikk han laget vafler, brød og en stor middag, og vært på butikken og lekeplassen. Well done!

Finnes det profeter i dag?

 Hvorfor skulle det bare være profeter som i oldtiden? Hvis oldtiden hadde bla. Abraham og Moses, hvorfor skulle så ikke vi ha en profet i vår tid? Jeg tror vi har det. Hans navn er Thomas S. Monson, og jeg tror at Jesus Kristus leder sin kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, gjennom profeten. Denne helgen er det en unik mulighet til å lytte til profeten og apostlene (å jada, jeg tror vi har 12 apostler dag også ;) ...+ flere andre, da det er Generalkonferanse som vi kaller det. Den vil finne sted i Salt Lake City, men overføres via satelitter til veldig mange land, samt sendes på internett.
Jeg gleder meg i alle fall, og hvis du er nysgjerrig på hva en levende profet kan ha å si til oss i dag, må du gjerne følge med på konferansen via nettet (lds.org).
Det er mange talere, så har ikke eksakt tid for når profeten taler, men det er  møter lørdag fom. kl 18.00 og søndag, som kan ses live eller i etterkant. (Ps. Profeten er han som hilser på bildet).

Uansett, god helg og god påske! :) 

Søsken

Det er gøy å se hvor stor glede barna våre har av hverandre. Noen lurer på om de er tvillinger. Senest i dag fikk jeg det spørsmålet fra en eldre herre på treningssenteret. Men, nei, de er bare nesten like store i størrelsen og ligner hverandre en god del. Storesøster er en ordentlig storesøster, som passer godt på lillebror. Hun liker (insisterer på) å mate ham (praktisk for meg), og når (ja når, og ikke hvis... :p) han er frustret for et eller annet, hjelper hun han ("jeg kommer snart, bare vent litt", sier hun). Hvis han er lei seg sier hun akkurat som vi gjør når vi skal trøste: "så, så, lillebror, jeg er her". Jeg er så glad for at hun kom først og kan være en slik god og omsorgsfull storesøster. Det blir gøy å følge med på søskenforholdet ettersom de blir eldre. Får håpe det forblir godt. Jeg er takknemlig for at vi har fått to barn, det er så mye moro med samspillet som oppstår mellom to små røvere!

Aoom. Skogens ro og nok en gang glad for å være to.

Lørdager er ofte en "to do- dag". Når mannen min har en frilørdag innimellom, skal vi helst skvise inn trening, kollokvie (Thomas), oppussing, rydding, IKEA, og helst noe hyggelig på kvelden. Det er deilig å  få ting gjort, men det gir ikke alltid de beste opplevelsene eller minnene. 

Å dra ut i skogen derimot...ahh... :) Det er balsam for sjelen. Det er lite som kan måle seg med naturen. Røtter under føttene, lyng og staute furutrær, stillhet, fuglekvitter, myk mose, tiden går saktere og klokka fins ikke.  Det er luksus det!

Mannen min var opptatt med skole, men jeg og barna hadde noen andre fine turkamerater, mamma, Kajsa og Even. 

Skogen og naturen fascinerer meg. Den har sin faste syklus, de nødvendige tingene skjer til sin faste tid, men det skjer ikke med hastverk. Den lar seg ikke påvirke av krav om økt effektivitet, stadig forbedring, tog som rekkes osv.. Det er så deilig. Skogen stresser ikke. Det er bare menneskene som stresser.

Ok, et lite sidespor...

Alltid gøy å se om man får fyr på bålet...

 Når du skal på tur (særlig med egne småbarn) er det lurt å ta med en erfaren speider som fikser bålet. Ikke at jeg ikke hadde klart det selv altså ;), men veldig praktisk å slippe.

 Det er også veldig lurt å dra sammen med noen som ikke har barn og som er glad i mat (jeg hadde kun med de obligatoriske pølsene med lompe). Mamma vartet opp med elgpølser, hjemmelagde lomper, grillede grønnsaker, honningssennep, pesto osv..., vafler, grillet banan med sjokolade og rett i koppen. Jeg er SÅ takknemlig for at vi har så mye god mat, det er så mye glede og nytelse i god mat <3...mmmm...

 Leirplassen. Kun en mann på tur med hund som gikk forbi, ellers hadde vi skogen for oss selv. Godt med plass i landet vårt, altså.

 Vi fant en hytte, og Even som jobber i barnehage og er vant til barns fantasi, fortalte at her bodde det et troll..Spennende for små barn.... :)

 Minsten ville også opp i hytta en tur...

Ja, en flott dag altså. Men angående det å være to. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at jeg er glad jeg ikke er alene med barna. På vei hjem ringte mannen min og sa at han hadde sluttet en time tidligere på skolen, og det passet perfekt for meg å plukke han opp på en togstasjon like ved oss. Like etter at jeg hadde hentet han, kastet minstemann opp grillpølse og mye mer.. i bilen. Vi måtte stoppe bilen med en gang og kle av han alle klærne. Jeg fikk skaffet papir til å tørke opp med. I mens kunne Thomas tulle minsten inn et ullpledd og holde rundt han. Jeg var så utrolig glad for at Thomas var sammen med meg da, flaks eller hva det måtte være. Jeg håper at foreldre som er alene har barn som aldri kaster opp i bilen, eller at disse foreldrene i alle fall blir velsignet med noen ekstra hjelpere når det måtte trengs!