Gutten med hjerte av gull

Jeg har en sånn "Willow tree"-figur som skal forestille Peter. Da jeg så figuren på nettet tenkte jeg at den, det er Peter. Peter med hjerte av gull.

I dag var jeg og gutta på en liten bytur ( by og by, jeg føler det mer som om jeg bor i "Skomakergata", det er så lite og trivelig her i Moss, og aller kjenner alle. Nesten..), mens Emma var i barnehagen.
Vi var innom en butikk hvor vi fikk gratis pepperkakehjerter. Da vi gikk ut av butikken trodde Peter at jeg ikke hadde fått et pepperkakehjerte, så han brakk sitt i to og ville gi meg den ene halvdelen.
(Jeg blir myk og varm i hjertet når jeg tenker på det. Er det mulig, liksom? )  Men jeg viste han mitt, og sa ellers tusen takk, det var veldig omtenksomt. Så etter litt kom han på Emma, og ville spare en liten bit til henne i stede. Jeg tenker på han og føler beundring. Jammen kan dere være fint å ha barn, og jammen er det mye man kan lære av dem!

Siden sist...

Okey... Lenge siden sist! Halvannet år... Så jeg blogger åpenbart ikke lenger, men siden jeg er innom siden av og til for å komme videre til alle matbloggene på bloggrullen min, må jeg bare skrive noe nytt her... Ergrer meg alltid over at det forrige innlegget er så gammelt...
Så, da passer det med et lite resymé av tiden som har gått.
På Palma var jeg nygravid og de påfølgende ukene helt "ullen" i hodet på kveldene og hadde ikke lenger noe å melde. Så begynte jeg å jobbe igjen på Bjørknes Høyskole (studiekonsulent). Veldig glad for det. Jeg kviet meg i forkant og tenkte på Peter som måtte begynne i barnehage (1,5 år), og lurte på hvordan det skulle gå. Men jeg tenkte og følte at det var både riktig og fornuftig å jobbe. Det var kun snakk om 6 mnd og det ga oss også muligheter for å få lån. Det gikk veldig fint med barna og det var godt å få variasjon til "hjemmemamma-livet". Det var på mange måter en slags ferie å jobbe. Det er jo ingen som maser og søler og skriker så mye på jobben. Jeg har faktisk veldig hyggelige kollegaer (Eller hadde...nå er permisjonstiden ute og jeg skal ikke tilbake. Men kan virkelig anbefale andre å jobbe der!!). Og så fikk jeg erfart at man ikke er lat når man er hjemme med barn på fulltid. Det er på mange måter mer krevende. Men på en annen måte. Man slipper det voldsomme stresset med å rekke å levere i barnehage, rekke toget, rekke toget hjem, å,nei-forsinkelser igjen!!, hente i barnehagen, lage middag, legge frem klær til dagen etter etc... Det stresset er kanskje det verste jeg vet, så det er jeg glad for at vi stort sett slipper nå.

Når Thomas skal kose seg liker han å se på boligannonser på finn.no. Så han gjorde det, da. Og fant et par hus i Moss han kunne tenke seg. Vi dro på noen visninger, ga bud på et av husene og "vips" hadde vi hus i Moss. Det var en del arbeid med klargjøring av leiligheten vår i fjor høst, som plutselig måtte selges. Men det gikk fint, og rett før jul i fjor var vi inne i det nye huset . Utrolig heldige har vi vært. Jeg kan fremdeles ikke helt skjønne hvordan vi klarte å få oss et hus her. Det er jo så fint her. "Å bo her er som å ha vunnet i lotto", sa jeg til Thomas for en stund siden. I sommer var det som å bo på et idyllisk feriested, men det er jo nettopp et feriested for mange.

Ja, og så kom Aksel! I slutten av februar i år. Skal ikke utbrodere så mye, det gikk stort sett fint med fødselen. Men utrolig takknemlig for at vi har gode sykehus her i landet(generelt)! Vi er heldige. Hvis ikke hadde jeg vært død. Så enkelt, så brutalt. Sluttet ikke å blø etter fødselen, men lege ble tilkalt og hun fikk stoppet blødningen. Mange kvinner rundt i verden dør av samme årsak, fordi de ikke får medisink hjelp. Så urettferdig og unødvendig. Det tenkte jeg mye på den første natten etter fødselen. Mens jeg hutret og skalv i flere timer etterpå, til tross for varme håndklær og dyner. Tenkte på de som er alene, uten varme håndklær og ..uff,nei... det er for ubehagelig å tenke på... Det er mye som er urettferdig her i verden, så det minste vi kan gjøre om vi ikke kan hjelpe alle, er å i alle fall sette pris på det vi har!

Litt galskap var det å få en ny baby med to små på 3 1/2 og 2 år fra før. Uten hjelp den aller første tiden hadde det neppe gått.. Thomas begynte på jobb etter en halv dag hjemme, så svigermor kom som en reddende engel samme dag og ble en uke. Flere i familien og gode venner hjalp også til. Spesielt med å passe de to eldste, siden de ikke gikk i barnehage.

Nå syns jeg det går kjempe fint. Barna har blitt litt større. Ikke like mange rampestreker lengre. Våren var preget av en del tette doer (kjempefestlig å stappe så mye dopapir som mulig ned i doen!!), klesskommoder som ble tømt og klær som ble kastet ned trappen gjentatte ganger, tusjtegning på gulv etc...
Barna leker masse sammen. Morsomme fantasileker og rollespill. Aksel er utrolig deilig. En blid, fornøyd, aktiv, men tålmodig(må jo det, som nr. 3...), babyklump. Mmmm.

Thomas har forresten startet praksis her i Moss: http://www.mossosteopati.no
Så vet dere det om noen skulle trenge en osteopat! ;)

 Peter med hatt og Emma med "apehender".

 På tur til Sognsvann for å mate fuglene. Jeg måtte få med meg Matstreif på Rådhusplassen, så tok med hele familien på Oslotur.

 Trekløveret har tatt plass under peisen.

 I et traktorhjul på Orkerød gård.

Den gamle lekeplassen ved Jeløya kirke duger bra for barna.

Palma

Hei...Etter en fantastisk kjærestetur for et par uker siden har jeg droppet nettet litt og heller gått inn i bøkenes verden. Ble godt vant på turen til å lese, og elsker det. Men, her er noen bilder fra turen. Vi var noen deilige, lange dager (ja, for minus oppvask, rydding, matlaging etc. er det plutselig utrolig mye fritid) i Palma de Mallorca, som er hovedstaden på Mallorca. Når jeg hører Mallorca tenker jeg "harry". Men jeg kunne dratt tilbake (bortsett fra at siden vi ikke får reist så mye, vil vi helst reise til et sted vi ikke har vært før). Bla. pga. av hotellet Feliz. Fantastisk. Og så er det mye å se. MANGE gamle bygninger, kirker og borger. Stor gammel by med utallige smug og smale gater, en skikkelig labyrint.

 Tourists.... :)

 Bak meg er Es Baluard- et museum/galleri med moderne kunst, som visst nok var verdt et besøk, men det rakk vi ikke. Men gikk forbi mange ganger siden vi bodde litt utenfor sentrum.

 En fantastisk katedral, bygget over 300 år. Rosevinduet på motsatt side (ikke det på bildet...) er det største i hele verden. Til og med Thomas syns det var verdt en tur inn.... :) Gaudi har laget noe av interiøret.

 Es Trenc. Den beste stranda vi var på. Ingen bygninger i nærheten pga. naturreservat. Utrolig deilig, klart vann og ganske få folk (45 min kjøretur fra Palma). Obs: vi ble litt paffe over at noen badet i bare nettoen og flere var ikke så nøye da de skiftet og droppet håndkleet. Mange tyskere, og de er tydeligvis meget frigjorte!

Hmmm... Eureka! Den flyvende mannen satt på en liten "usynlig" plate, som må være en magnet eller
noe...

 MMMMMMmmmmmmmm......frokost på hotellet. Fremdeles mett og kjenner samtidig magen mase etter mer. Deilige farger, deilig mat og sjokolademelk til Ida hver dag! :) Barnslig glede over å være på hotell!

 What makes you Feliz (happy)?

Tatt fra taket, hvor det var solsenger og boblebad :)

 Port de Sollier. Vi var på en "obligatorisk" rundtur.... :)

 Valldemossa. Chopin bodde visst her noen år.... 

 Gledet meg bla. til å spise masse god mat, og barbeque på hotellet var verdt å få med seg. Nam.

Så fornøyd med gullfarget vegg! <3

 Vi var SÅÅÅÅ sultne og ble så skuffa... Turismen gjør at hvem som helst kan drive restaurant, uten at de kan eller har hjerte for å lage mat. Vi kommer ALDRI tilbake, men det kommer jo alltids noen nye uvitende, sultne turister. Husker ikke hva "restauranten" het og ville uansett helst glemt det.

Drar du til Palma, MÅ du spise på "Simply Fosh". Veldig vanskelig å finne, gatene er som en labyrint, men det var verdt letingen. Restauranten hadde tidligere en Michelin-stjerne, men har gitt den fra seg, da det visst nok er veldig dyrt å holde på stjernen og lettere å tjene penger uten.Uansett. Maten var en nytelse og vi var fornøyde etter den lusne middagen kvelden før ;)

Sand, sol, vann, bøker, tid, hvile. Akkuratt det vi ønsket oss, akkuratt det vi fikk. Vi er så glad for at vi fikk tatt denne turen, og glad og takknemlig for de som hjalp oss med å passe barna mens vi var borte. Med Farmor og Mormor som verdens beste barnevakter var det null stress å slappe av. :)

Fra en mamma

Jeg leste en artikkel på  bloggen MadDam om kontantstøtten og hvor negativ den er for kvinner, samfunnet osv.., og kunne ikke dy meg for å svare. Jeg mener det burde være unødvendig å forsvare at man ønsker å oppdra sine egne barn selv. 
Er ikke det selvsagt? Det er visst ikke det lenger.
Her er artikkelen jeg kommenterer: http://maddam.no/2012/06/kontantstotta-den-virkelige-velferdsfella/
Under følger min kommentar. Jeg skriver den  til Sunniva, som er forfatteren av innlegget jeg kommenterer. Men den kan egentlig være til hvem som helst som deler hennes meninger og synspunkter.


"Kjære Sunniva. 
Har du barn? Vet du hvor mye arbeid det er å ha barn og å "administrere" et hjem? 
Jeg tror ikke kontantstøtten ene og alene er den største drivkraften til de som velger å være hjemme litt lengre. Økonomisk lønner det seg helt klart å heller jobbe. 
Kan du ikke se litt bort fra kroner og øre, og tenke litt på at det også har en verdi for samfunnet at de små enhetene -familiene- har det bra og fungerer godt? Er vi kun til for å jobbe for penger? Er yrkeskarriere det viktigste i livet? Jeg mener at familien er det viktigste, og så jobber man for å forsørge familien. Jeg skal jobbe litt på "ordentlig" snart, men da er det ikke for å få råd til flatskjerm i hvert rom, om du skjønner. 


Jeg jobber hjemme hver dag, men det er liksom ikke "godkjent" siden jeg ikke får lønn. De som jobber i barnehagen gjør den "samme" jobben, men får betalt. Da er det helt greit å ta seg av barn. Men vet du. De har ikke født barna, de har ikke trøstet dem om nettene, de skal ikke følge barna for resten av livet, og kan aldri erstatte en mors eller fars kjærlighet. Hvordan kan en institusjon erstatte det? Jeg mener ikke å kritisere de som jobber i barnehager, de gjør sikkert stort sett sitt beste. Men jeg er kritisk til systemet her i Norge og at det er blitt helt gjengs å plassere 1-åringer i barnehage, ofte fulltid. 


Har du barn? Jeg forstår ikke hvorfor kvinner skal motarbeide kvinner? Spesielt ikke feminister, som helst skal kjempe for kvinner og kvinners rettigheter. La meg være kvinne slik jeg ønsker å være kvinne. La meg leve i tråd med mine innerste ønsker. Hva er den utilstiktede effekten med kontantstøtten? At mor får mer tid med barna? Er det så ille? 


Vet du hvor mye man kan utvikle seg på å ha barn og oppdra dem selv? Vet du hvor godt det er å ha tid sammen? Og lurt. Jeg tror familier som har fokus på nettopp familien, har større sjanse for å holde sammen. Er ikke det litt positivt for samfunnet? 


Hjertet mitt sukker. Jeg syns det er rart at kvinner ikke forstår dette. Men,men... Vi er forskjellige. Jeg forstår at noen har stor glede av å være ute i "yrkeslivet", og mange gjør også en viktig jobb der. Jeg skal ikke dømme. 
Jeg skulle bare så inderlig ønske at yrkeskvinnene kunne gi rom til mammakvinnene også."


Hilsen Ida, mamma til to små.

Den beste medisin

I ettermiddag var vi på en veldig hyggelig (og god!!) familiemiddag (dessert: crumble-pie med epler og nyplukket rabarba fra hagen. Kortreist, friskt og  vidunderlig...) hos Bestefar og Mimi.
Barna koste seg med onkler, tanter, søskenbarn osv...

Hjemme har vi snakket litt om hva som er bra mat for kroppen og hva som gjør den godt.  I dag oppdaget eldstejenta vår at det er mer enn mat som er bra for kroppen. Da vi svingte ut av oppkjørselen til Bestefar og Mimi for å kjøre hjem, sa Ems:
" Familien er bra for kroppen!"

......  :) Oh yes. Godt poeng fra en liten frøken, som var tydelig lykkelig etter en ettermiddag med mye glede og lek.

Forglemmegei

Tur til Bogstad gård i dag med mamma og barna, mens Osteopatstudenten leste til eksamen. Se så fine forglemmegei! Tenkte med en gang på en tale som en av kirkens apostler, Dieter F. Uchtdorf, holdt i høst, og som heter "Forget me not". Nydelig tale spesielt til kvinner. Du kan se hele talen her.

Her er en liten oppsummering av punktene i talen:

"Sisters, there is something inspiring and sublime about the little forget-me-not flower. I hope it will be a symbol of the little things that make your lives joyful and sweet. Please never forget that you must be patient and compassionate with yourselves, that some sacrifices are better than others, that you need not wait for a golden ticket to be happy. Please never forget that the “why” of the gospel of Jesus Christ will inspire and uplift you. And never forget that your Heavenly Father knows, loves, and cherishes you."


Elsker å høre følgende (og ta det inn over meg):


"Just think of it: You are known and remembered by the most majestic, powerful, and glorious Being in the universe! You are loved by the King of infinite space and everlasting time!"

Ellers...Bogstad gård er et NYDELIG sted. Anbefaler å ta en tur! :) 

Matkurs

For snaue 2 uker siden var jeg på et fantastisk matkurs, som jeg må reklamere litt for. Jeg har tidligere nevnt bloggen Fleksitarianerliv, og det var damen bak denne bloggen, Gry Hammer, som holdt kurset.
 og det var også hjemme hos henne. Det gjorde en del av en god helhetsopplevelse. Nydelig, idyllisk område. Nydelig hjem. Akkurat sånn jeg drømmer om. Stort trehus, hage med epletrær, STORT kjøkken, osv... Uansett. Kurset var som et mentalt SPA for meg. Masse ny kunnskap, inspirasjon, smaksprøver i rikt monn og surdeigsstarter med hjem! :D I korte trekk lærte jeg om å behandle mat på riktig måte, bla. bløtlegge korn, nøtter og frø, bake surdeigsbrød, lærte å lage div. smoothies/drikker, pålegg mm. + om supermat som fersk melk rett fra kua og kraft! Så nå er det bare å finne en bonde jeg kan tigge fersk melk fra ;p

Gry har opparbeidet seg kunnskap over mange år, og er veldig grundig. Helt supert å få servert tips og råd uten å måtte lete frem alt selv. Hun holder nytt kurs lørdag 9. juni. Se info her.
Hvis du er glad i mat og ernæring, med fokus på et optimalt næringsinnhold i maten, er dette et kurs jeg anbefaler!

Frøknekkebrød. Gode og mettende.

Jeg har bakt surdeigsbrød!! Barna er ikke fra seg av begeistring, men det er jeg! ;)